Ok, Schönhaug. Hva er du sur for nå? Før var du sur fordi norske forlag lanserte en distribusjonsløsning for ebøker, og nå er du sur fordi en bokhandlerkjede skal lansere et lesebrett? Ærlig talt, hvor negativ er det lov å være?

Ganske.

For de som ikke har lest de gode nyhetene: Norli lanserer en leseplate. For norske bøker! Som skal knyttes opp mot en norsk bokhandel! Den har wifi! Den har e-blekk! Den kan spille av lydbøker!
Og den har — magnetkort.

Magnetkort, sier du kanskje. Hva er nå dét?
Veldig godt spørsmål. Wikipedia sier:

Magnetkort er en type kort som er i stand til å lagre data ved å modifisere magnetismen til små jern-baserte magnetiske partikler på et bånd av magnetisk materiale på kortet. Den magnetiske stripen blir lest ved fysisk kontakt, og ved å skyve over et lesehode. Magnetkort er ofte brukt i bankkort, kredittkort, legitimasjonskort og forskjellige typer billetter.

Bøker skal da altså ikke bare distribueres for nedlasting via internett eller overføring med usb-kabel, men også på såkalte Digikort, et lite magnetkort man fester bakpå plata for å lese boka.
Det finnes allerede et Digikort for lydbøker.
Så det virker kanskje ikke så fjernt.
Men det er det.
Og wifi vil også være tilgjengelig! Så gjør det noe, da?
Ja.

Det som gjør noe, er at det er så jævla mye pes med bokbransjen. De er så spess. De skal på død og liv true kunder inn i en markedsmodell vi på ingen måte passer i, fordi det passer dem. Og de kamuflerer sine hensikter ved å late som om dette er noe det er en etterspørsel etter.

– Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker, og de får nå muligheten til å kjøpe et fysisk produkt. De kan gi også gi Digikortet i gave, sier Caroline Heitmann til digi.no. Hun leder Norli Libris e-handelsavdeling.

Det virker som om Norli Libris har glemt en ørliten detalj når de har kartlagt etterspørselen etter magnetkortløsningen: Det finnes allerede et fysisk produkt for folk som ikke vil laste ned bøker.
De heter papirbøker. Eller, som de aller fleste tenker på dem: Bøker.

Det de vil med dette magnetkortet er selvfølgelig å få folk inn i lekebutikkene sine. Du vet, der hvor de selger Diddl-nøkkelringer og kort med kattunger på.
Og det finnes jo vanvittig mange fordeler med disse Digikortene, utover at man slipper å laste dem ned, og kan gi dem bort i gave, i motsetning til nedlastbare bøker, som man, øh, kan gi bort i gave uten å oppsøke noen butikk. De kan lånes ut på biblioteker. Det kan også både .mobi og .epub. (Man kan trekke fila av brettet etter en gitt tidsperiode.)

Et mulig marked for magnetkortløsningen som har vært nevnt mye på Twitter er kulturtantene. Kvinner i førtiåra med penger å brenne og stor interesse for litteratur.
Jeg kan ikke se noen grunn til at disse skal migrere til leseplate om de uansett skal oppsøke bokhandelen for å kjøpe ei bok.

• Dette blir dyrt. Selv om man er pengesterk er man vel neppe dum. Plata skal ha en utsalgspris på 1990,- kroner. Det er et betydelig utlegg. Ellers kan vi vel anta at prisen på en nyutgitt bok vil ligge ca. på det samme (eller til og med noe høyere, om de holder seg til tradisjonen) som en papirbok.
•  Det vil være dårlig utvalg lenge. Norli har per nå avtale med Aschehoug, Gyldendal og Juritzen forlag. De har som mål at alle satsningstitler skal bli tilgjengelige på Digikort. Hvilket vil si at de neppe vil være det til å begynne med, og at man nok kan glemme smalere titler eller eldre utgivelser som ikke er rettighetsreforhandlet med tanke på digitalisering.
• Om man velger ei annen leseplate kan man ikke lese bøker på Digikort, og da kan man hverken få sådanne i gave eller låne dem på biblioteket. Så her må alle holde styr på hva Kulturtante Bitten har liggende og lade på nattbordet.

Det er min oppriktige mening at de aller fleste som tilhører dette segmentet vil fortsette å kjøpe ting på papir. Et fysisk produkt de må oppsøke bokhandelen for og så oppbevare i sitt hjem.
I likhet med—ja, nettopp.

Jeg tror ikke at å tilføre et ekstra trinn i prosessen er de digitale støttehjulene teknologiengstelige trenger for å migrere til elesning.
Ebokmarkedet, tenker jeg, må bygges på de som er vennlig innstilte til teknologi. Det vil være lite til å begynne med, og bli større etterhvert som det kommer til flere unge lesere, flere titler blir tilgjengelige, prisene blir lavere og brettene blir rimeligere.
Det er ikke som om man kan lansere en løsning nå som kan passe alle. Det virker derfor ganske selvfølgelig å begynne med en som favner dem som faktisk er interesserte og entusiastiske, heller enn å sikte seg inn på en motvillig gruppe.
Og jeg skjønner ikke hvorfor, heller. For disse kjøper jo allerede bøker? De handler inn Anne B. Ragde og Knausgård til det tyter ut av øra på dem.

Hvem er det de så skal utvikle løsninger for?
Meg. Eirik Newth. Jan Omdahl.
Vi vil gjerne lese på brett. Vi leser mye. Vi vil gjerne kjøpe fine ting, vi, men vi vil ikke betale spesiell idiotpris for løsninger vi ikke liker.
Det krever innsats fra deres side, forlag og bokhandlere. Dere må satse. Dere må gjøre noe annet enn det rent symbolske. Nå slipper dere dusteløsninger og sutrer og sier vi saaa jo det når folk ikke vil ha det.

Det må være enkelt å bruke. Det må være lett å få tak i bøkene, og det må være bøker å få tak i. Jeg vil ha dem til min Kindle, for det er plata jeg har, og Norlis er altfor dyr. Bøkene må være rimelige, og kundeopplevelsen må være god.
Dere får ikke en million kunder dagen etter lansering. Det er ingenting som virker sånn. Spesielt ikke når dere legger så ekstremt mye ansvar for at løsningene deres skal funke på kundene.

Jeg håper selvfølgelig ikke at brettet flopper. Jeg vil veldig gjerne at ebokmarkedet her til lands vokser seg stort og sunt og får mer armslag.
Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.
Hva tror dere egentlig skjer når Kulturtante Bitten venner seg til dette lesebrettet, om hun nå skulle skaffe seg et? Tror dere hun fortsetter å gå i bokhandelen for å kjøpe et lite kort i plastpakke? Eller tror dere hun klikker på last ned nå?

Bare en liten ting til…