Første gang jeg leste om Bokskya trodde jeg at det skulle uttales cirka «Båkkskija» eller «Båkkskaja» og tenkte at det var da veldig til avantgardistisk tilnærming til ebokmarkedet, gitt.
Det hadde jeg forsåvidt aldeles rett i, men man kan flytte trykket til første stavelse og få en slags mening i ordet, om ikke annet. (Ei sky, skya, antar jeg. Jeg ville vel sagt en sky, skyen, men jeg respekterer at det som er et hannkjønnsord for meg er mitt medmenneskes hunnkjønnsord.)

Bokskya er da altså bokbransjens distribusjonsløsning. Det vil si det er en æpps til å ha på sin iPad, iPhone, GTab, HTC eller hva du nå måtte slite med av digital leseanordning. Tanken bak er at bokbransjen skal ha den samme grad av kontroll over bokmarkedet som de har når du må gå og kjøpe en papirbok i bokhandelen, selv om det ikke presenteres slik på hjemmesiden.
Egentlig er det en slags galleri-app, som kan laste ned bøkene du har kjøpt og plassere dem i en virtuell hylle, og en work-around for alle brukerne som er utestengt fra norske DRM-belagte ebøker (for eksempel fordi iPaden ikke støtter ADE).

For å bruke Bokskya trenger du følgende:

• En eller annen digital leseanordning som har–
• – En browser som leser HTML5
• Konto hos en av bokhandlerne som har avtale med den norske bokdatabasen
  (Ark, Norli, digitalbok.no, Bokkilden, Bokklubben, Libris, Studia, Akademika, Haugen Bok. I skrivende stund har hele seks av disse faktisk fått løsningen opp å gå, med kun et års tid på å forberede seg. Godt jobba.)
• Konto hos Bokskya som din konto hos bokhandleren eller bokhandlerne kan knyttes opp mot
• Bokskya-appen
• En PC eller Mac som du kan bruke når du skal bestille ebøkene dine
• Kredittkort/debitkort med VISA-del
• Kodebrikke fra nettbanken
• Den ganske sjeldne evnen til å ikke gå bananas av frustrasjon når du skal logge inn via BankID i Java for å taste inn fødselsnummer, pinkode og personlig passord hver gang du kjøper noe som helst som skal bli verified by VISA
• Total oversikt over hvem som har gitt ut boken du leter etter og hvilke avtaler forfatteren har med sitt forlag og forlaget har med sine forhandlere og distributører
• Ganske mye flaks (den totale mengden bøker i Bokbasen som «gjør alle bøkene tilgjengelig!» er færre enn to tusen titler, og de fleste av dem er riktig, riktig gamle).

Jeg har en iPhone. I dag, da Bokskya ble lansert, testet jeg tilbudet med denne. Det gikk slik for seg:

Jeg opprettet en konto på Bokskya (etter å ha vadet gjennom tonnevis av slurvete tekst med ubehjelpelig grammatikk og manglende korrektur, samt fått feilmelding de tre første gangene), og ble tatt rett til en side hvor man kan redigere sin profil. Det var ingen måte å komme seg vekk fra denne siden på uten å redigere URL-en manuelt, selv om jeg ikke testet å trykke på alle knappene. Det var en Bokskya-logo oppe i hjørnet, men denne var ikke klikkbar. Dette er nok dog en liten tøyseklage, for egentlig er det ingen verdens ting å gjøre på Bokskya-siden utover å registrere kontoen sin.
Hvis man trenger hjelp skal man nemlig henvende seg til bokhandelen man handler hos, og på www.bokskya.no fikk jeg litt inntrykk av at det var ønskelig at man gjorde dette per epost eller telefon.
Etter å ha opprettet konto lastet jeg ned HTML5-appen til telefonen min. Den var jo relativt uspennende uten bøker i, så jeg gikk hen til digitalbok.no hvor jeg allerede hadde konto (dette er Tanums ebokhandel). Der har jeg noen få ebøker liggende på Mine Sider, men jeg fant på ingen måte ut hvordan i alle dager man kunne få knyttet kontoen sin opp mot appen.

På cirka dette tidspunktet begynner jeg å føle trang til å klargjøre at jeg aldeles ikke bebreider utviklerne bak Bokskya for at denne virker å være helt meningsløs. Dagens helt var @rudolfsen, som tok kritikk på en konstruktiv måte uansett hvor sur og gretten man var, og også kunne opplyse om at grunnen til at jeg ikke fant ut av hvordan jeg skulle knytte digitalbok-kontoen min opp mot min fjonge nye app var at, hm, digitalbok.no var visst ikke helt der.

Neivel. Jeg var ganske bestemt på å delta i den norske ebokrevolusjonen, så jeg opprettet konto på Bokkilden, fant Bokskya-koblingen der og kjøpte så en bok som gjorde det den skulle — dukket opp i appen straks jeg hadde trykket oppdater.
Etter dette hang appen i en fem minutters tid, men hoppet så videre til å faktisk vise innholdet i min nyinnkjøpte norske digitalroman.
Kun halvannen time etter at jeg begynte min utforskning, var jeg klar til å lese en bok!

Jeg har noen merknader:

• Det kan være fint å få lov til å bla begge veier. Jeg måtte restarte appen (dvs. stanse den i multitaskingbaren og starte den helt på nytt) noen ganger før jeg kunne dette.
• På min iPhone kan man ikke «bla» ved å sveipe, kun tappe for å komme videre eller tilbake. Siden man også må tappe for å få opp menyen øverst (som er skjult mens man leser), føltes det teit.
• Skjermen er tjokkfull av tekst! Jeg synes ikke den skal dynges ned av metadata, men litt rom og luft er ikke et onde. Selv om man kan redigere størrelsen på teksten på en fin måte kunne det være ålreit å ha en slags liten stedsangivelse eller paginering øverst eller nederst og en stripe hvitt bare for å letne leseopplevelsen.
• Ingenting er klikkbart eller tappbart eller sveipbart! Ikke noe. Jeg kan ikke sette fingertuppen på forfatterens navn for å søke etter andre verk han eller hun har tilgjengelig som ebok. Jeg kan ikke slå opp ord. Jeg kan ikke legge inn egne notater eller bokmerker på annet enn side. Dette er funksjonalitet jeg er vant til og forventer.
• Jeg kan i det hele tatt ikke gjøre noe som helst i appen utover å lese boka jeg har lastet ned rett fra bokhandleren. Jeg kan ikke browse, søke eller få anbefalinger, følge med på forlagets utgivelser, finne annet i samme genre…

Til sammenligning har jeg en Kindle fra Amazon, som også er en distribusjonsløsning med kraftig DRM og sterke begrensninger på hva du kan gjøre med bøkene du har kjøpt for å ha på leseplata.
(I motsetning til norske ebøker har Amazon sin egen DRM, norske forlag bruker Adobe Digital Editions. Jeg har egentlig ikke tenkt å si så mye om det, men vil gjerne understreke at jeg er kjøpevillig. Jeg leser ikke nok norske bøker til å kunne forsvare innkjøp av ytterligere en leseplate, spesielt tatt i betraktning at de fleste er veldig dyre i forhold til Kindle-en, men jeg kjøper gjerne bøker for å lese på telefonen eller ev. på en iPad om jeg skulle finne på å skaffe meg det.)

Her er prosessen jeg måtte gjennom da jeg fikk min Kindle:

• Jeg åpnet pakka og skrudde lesebrettet på.
• Jeg koblet Kindle-en mot min Amazon-konto og skrudde på one-click-shopping med kredittkortet som allerede lå i kontoen min og som aldri er blitt verified by VISA såvidt jeg kan erindre.
• Jeg surfet omkring på Amazons Kindle Store, i brettet, og klikket «buy» på det jeg ville ha.
• Boka ble levert til leseplata på noen sekunder.

Jeg anslår at jeg brukte rundt fem minutter med utpakking.

Siden den gang har jeg lastet ned prøvekapitler hvis jeg har vært usikker på om jeg ønsket meg en bok, kjøpt mange bøker fra lista med anbefalinger de er så greie å utstyre meg med, søkt forfatterspesifikt, forlagsspesifikt og seriespesifikt, søkt på tilfeldige temaer jeg kunne tenke meg å lese om, lagret notater, bokmerket, hoppet frem og tilbake mellom bøker i ett kjør og slått opp ord i den medfølgende ordboken. Jeg har også kjøpt bøker i andre ebokhandler, for eksempel Webscriptions, som jeg har en hel drøss med muligheter til å få overført til plata med varierende grader av wahey-magisk.
Jeg kan maile boka til to forskjellige mailadresser, en som leverer via 3G (og som derfor er avgiftsbelagt) og en som leverer via WiFi (og er gratis). Jeg kan dra boka over fra HD-en på Mac-en. Jeg kan browse i Dropbox-en min med nettleseren i Kindle-en og installere bokfila automatisk derfra.
Jeg har til og med lånt bøker av folk jeg ikke kjenner.

Jeg har også en Kindle-app på telefonen min og en på Macbook-en. Alle husker hvor jeg er i alle bøker jeg har oppe og har tilgang på mine arkiverte bøker.

Helt rettferdig er selvsagt ikke sammenligningen, fordi Bokskya ikke er ment å være en Kindle. Men det som jeg oppfatter som problematisk er at det er en Kindle jeg tror de fleste vil ha — alt på ett sted, bredt utvalg og enkelhet.
Bryr jeg meg, som leser, om hvilket forlag Gunnhild Øyehaug gis ut på? Nei. Jeg vil søke på «Vente Blinke» og bli tilbudt å laste den ned pronto. Hvis han som anbefalte den til meg er en jeg av og til kræsjer litt med smaksmessig vil jeg laste ned et kapittel for å se om jeg har lyst til å lese hele. Jeg vil at noen skal spørre om hei, jeg ser du leser dette, har du lest noe av søstra til Kristin? Jeg vil kunne søke på DRM-frie bøker også, men det er bare fordi jeg har Kindle.
Jeg vil ikke bla meg gjennom bokomtaler for en bok jeg allerede har kjøpt.
Jeg vil ikke kjeftes på av Norli-ansatte fordi jeg ikke forstår produktet de har lansert og derfor ikke vil ha det. Posten jeg peker til her er slettet (det var vel ikke så lurt, Norli!) men kan selvfølgelig fremdeles leses.

Jeg forstår utmerket godt at det kan være overkill å utvikle et eget lesebrett for norske bøker, og jeg er også helt villig til å betale mer for bøker på norsk enn på engelsk, siden vårt marked er så mye mindre. Men bøkene må være tilgjengelige, og tilgjengelige på en måte som ikke krever at jeg anstrenger meg for mye.
Nå tenker jeg at bokbransjen motarbeider hele ebokmarkedet, de gjør det uattraktivt ved å  levere en lite smidig, overdrevent tungdreven og komplisert løsning, og at de er strålende fornøyd med at ikke en sjel seriøst vurderer å migrere sin norske boksamling til leseplate, primært fordi dette ikke er mulig.  Dette er en strategi mange kulturaktører har valgt, og den har ikke i fortiden slått så godt ut.

Beklageligvis er det slik at jeg, som en ganske vanlig forbruker, ikke har den helt gedigne innsikten i hvordan den norske forlagsbransjen fungerer. Heldigvis er det mange som har det, og de uttaler seg også på internett.
Jeg anbefaler Eirik Newths innlegg om Bokskya-lanseringen som er mer grundig enn min lille anekdote over, og også NRKBetas gjennomgang. Dagbladet har både testet og kommentert.
Vidar Kvalshaug er løsningsorientert i Aftenposten.