Feltnotater

Feltnotater

Tag Archives: engelsk

Bedre enn sitt rykte

24 torsdag nov 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 3 Comments

Tags

amazon, ebok, engelsk, norsk, pris

Bedre enn sitt rykte, pressebilde

Forleggerforeningen har trivelig frokostseminar

Jeg skriver dette innlegget for å slippe å lese høringsnotater til ny åndsverklov og diskusjoner om den foreslåtte bokloven. (Skrevet i utpreget byråkratsk, som for en leser som meg, som verdsetter en veldreid setning, er aldeles ugjennomtrengelig fra topp til bunn. Det føles som om hjernen eroderes som et ørkenlandskap mens man holder på. Den klynger seg desperat til de få små vekstene som er igjen, men forsvinner gradvis likevel. Hvis du ønsker deg stor makt uten å måtte stå til ansvar for dine avgjørelser anbefaler jeg å være intenst og dyptgripende dritkjedelig.)

Jeg har jo vært stor i kjeften hva angår en bråte aspekter ved bokbransjens håndtering av ebokrevolusjonen.
Deriblant pris.
En diskusjon på Twitter fikk meg til å innse at det var mulig jeg var for bortskjemt og brutal, og ikke tok til meg mitt eget resonnement rundt norske priser: Norsk er et lite språk, markedet er lite, forlagene er mindre enn amerikanske forlag og har også andre hensyn å ta. Priser på norske ebøker vil ligge høyere enn Amazon-priser.
Jeg foreslo en pris på 120 kroner for nye bøker. Dette var nok noe for lavt.
(Altså, misforstå meg rett: Jeg tror ikke bransjen får velge å beholde den strukturen de har nå, og prisen på digitale nyutgivelser vil gå ned på sikt, men det kan være noen år unna.)
Det er også slik at jeg i stor grad har gitt opp norske bokhandlere og derfor ikke har kjøpt så mange bøker derfra. Min engelskandel er kanskje oppe i nitti prosent.

(En digresjon her.
Det som bekymrer meg kanskje aller mest er at dette i liten grad føles som noe offer. Jeg brenner sjelden etter å lese norske bøker. Jeg har tildels vent meg av med det, dét er en ting. Men det er noe annet også. Jeg har vanskelig for å sette fingeren på det, men det er mulig man gir ut for mange bøker og at de virkelig fantastiske forsvinner litt? (Jeg er helt oppriktig usikker på om det er dette som er problemet.)
Den svenske bokbransjen er ikke regulert på samme måte som den norske. Derfor kan de ha tjenester som dito.se, fordi de har større spillerom sånn sett. Det finnes helt klart ulemper med dette, blant annet at forlagene gir ut mindre smale greier fordi de ikke tjener noe som helst på det.
Gunn Karin Gjul, som har foreslått den nye bokloven, sa noe om at det svenske bokmarkedet var dominert av krim og kokebøker? Det norske er jaggu meg ganske kok-, KOK- og krimorientert med. Jeg er ikke uenig i at vi skal ha en kulturpolitikk som anerkjenner punktromaner og lyrikk som viktig. Dette er vanskelige, tunge greier med mange avveininger og jeg har ingen fasit. Det jeg vet er at jeg synes det er vanskelig å se noe annet enn Nesbø, Ragde og Knausgård.
Digresjon over.)

Men pris.
Jeg bestemte meg for å se på det mest åpenbare. De rene tallene. Hva jeg bruker.
Det varierer litt hvor mange bøker jeg kjøper i løpet av en måned, men jeg kjøper bøker hver eneste uke. Jeg har derfor gjort det enkelt og summert opp kjøpene mine hittil i november. En litt slapp måned lesemessig, da jeg har vært opptatt med å skrive dødslange ting om hvordan jeg leser og dessuten vært ganske syk.
Bøker jeg har kjøpt på Amazon finnes ikke alltid på norsk eller i engelsk ebok i norske bokhandler, og vice versa. Da har jeg forsøkt å finne et ganske likt alternativ, med litt varierende grad av hell. Jeg har ikke tatt med noen bøker jeg ikke kunne tenkt meg å lese.

Amazon først:

  • Stephen Pinker: The Better Angels of our Nature $22.99
  • Gaute Heitvoll: Før jeg brenner ned N/A så erstattet med Tom Rachman: The Imperfectionists $12.13
  • David Foster Wallace: Fate, time and language $10.79
  • Anna Funder: Stasiland $12.64
  • Richard Flanagan: The Unknown Terrorist $7.99
  • Jim Davidson, Kevin Vaughan: The Ledge $15.74
  • Michael Cunningham: By Nightfall $12.64
  • Dubravka Ugresic: The Ministry of Pain $12.64
  • Ryan Avent: The Gated City $4.59
  • Rebecca Skloot: The Immportal Life of Henrietta Lacks $12.64

Tilsammen US$ 124,80. Ca. 730,- NOK.

Digitalbok.no, Norli.no, Libris.no, Bokkilden.no:

  • Stephen Pinker: The Better Angels of Our Nature N/A så Øyvind Strømmen: Det mørke nettet NOK 218,-
  • Gaute Heitvoll: Før jeg brenner ned NOK 130,-
  • David Foster Wallace: Fate, Time and Language N/A så Terje Emberland, Arnfinn Pettersen: Fyrster i tåkeland NOK 60,-
  • Anna Funder: Stasiland (eng) NOK 125,-
  • Richard Flanagan: The Unknown Terrorist N/A så Helene Uri: Honningtunger NOK 130,-
  • Jim Davidson, Kevin Vaughan: The Ledge N/A så Jon Krakuer: Into Thin Air (eng) NOK 112,-
  • Michael Cunningham: By Nightfall N/A så Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær NOK 224,-
  • Dubravka Ugresic: The Ministry of Pain N/A så Dubravka Ugresic: Baba Yaga Laid an Egg (eng) NOK 112,-
  • Ryan Avent: The Gated City N/A så Thomas Marco Blatt: Overalt bor det folk NOK 87,-
  • Rebecca Skloot: The Immortal Life of Henrietta Lacks (eng) NOK 188,-

Tilsammen 1274,- NOK.

Dette er ikke et helt reelt tall. En årsak er at jeg normalt vil kjøpe flere bøker. En annen er at jeg nok aldri vil finne på å kjøpe en engelskspråklig ebok i en norsk nettbokhandel. Men si at min norskandel dyttes opp mot femti prosent. Da vil prisen gå ned for de femti prosent engelske, men allikevel opp fordi jeg kjøper flere norske.
Det gledelige her er at det neppe blir noen direkte fordobling i utgifter.
De er rett og slett bedre enn sitt rykte.

Prismessig.
Det er fremdeles fire-fem søk for å finne én bok, og som regel kan man ikke søke kun på ebøker, noe som er til å bli aldeles gal av. (Mens jeg har dere her, utviklerfolk: Søkefunksjonene i norske nettbokhandler er en skandale. En fryktelig, fryktelig utilstrekkelig krise-aktig tilkortkommende forvirringsmaskin! Hvis jeg feilstaver «fjellklarting» vil jeg jo at dere skal forstå at jeg mener fjellklatring! Hvis jeg sorterer på fakta, vil jeg ha faktabøker og ikke masse romaner! Og hadde det vært mulig å få se én kategori hvor ikke nitti prosent var krim? Og hvada, hvorfor får jeg opp Flåklypa-bøker når jeg søker på Ugresic? Hvorfor drar dere opp så mange irrelevante resultater og hvorfor er disse helt umulige å sortere? Skjerp dere.) Bøkene er fremdeles DRM-belagte (jeg vet at Amazons også er det, men de har et langt større utvalg å DRM-belegge, kan du si). Det er ittno som går automatisk og kjøpsprosessen er knotete og lite tiltalende. Og utvalget er aldeles miserabelt.
Det spiller ingen rolle hvilken nettbokhandel du handler i, for prisene er helt like i alle de norske. Men utvalget varierer. Det ligger vel litt i sakens natur, det er dog likevel for mye jobb med dette, uttellingen tatt i betraktning.

Allikevel, altså: Bedre enn sitt rykte.

(Det burde bekymre dere at jeg legger lista så lavt. Det betyr at dere ikke er så flinke.)

(fra it., eg ‘liten nyhet’)

25 søndag sept 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 9 Comments

Tags

bok, engelsk, norsk, noveller

Det hender at jeg og pikene mine snakker om bøker. (Eller, det hender vel egentlig at jeg snakker om bøker med de aller fleste jeg kjenner, selv om det kanskje ikke hender så ofte som man skulle tro.)

Litteratur på apostlenes hester. Les ei novelle.

Litteratur på apostlenes hester. Les ei novelle.

I forbindelse med en diskusjon om å ha tid til å lese, og at man egentlig skal ha gjort en masse annet, og bedrevet masse annen lesning, som f.eks. studering av ens pensum, en mindre oppløftende, men kanskje mer opplysende oppgave, nevnte jeg i forbifarten at jeg kunne lage en liste over novellesamlinger jeg har likt. På Bokelskere.
Så prøvde jeg å lage en liste på Bokelskere, og det var ganske klønete. (Hvis noen av utviklerne av siden leser dette, så ville jeg gjerne hatt en mulighet til å ha både liste og søk på én side, samt muligheten til å trekke bøker fra boksamlinga mi over i lister. Da tror jeg dere ville sett flere og lengre lister, for sånn som det funker nå er det ganske omstendelig, kjedelig og demotiverende.)
Derfor kommer listen her.

Novellesamlinger tåler at man sovner fra dem, og de tåler som oftest at man har et begrenset tidsvindu å være oppmerksom i. Som regel trenger man ikke huske noe fra historiene man leste sist man hadde tid til å lese, eller hoppe mange sider tilbake for å komme til et sted hvor man faktisk husker noe.
Det trenger ikke gå fort, og det trenger ikke ta lang tid.

Novellesamlinger jeg har lest og likt på engelsk

  • Brief Interviews with Hideous Men — David Foster Wallace
  • Oblivion — David Foster Wallace
  • Girl with Curious Hair — David Foster Wallace
  • Last Night — James Salter
  • Will You Please Be Quiet, Please? — Raymond Carver
  • What We Talk About When We Talk About Love — Raymond Carver
  • Samuel Johnson is Indignant — Lydia Davis
  • Varieties of Disturbance — Lydia Davis
  • The Collected Stories — Amy Hempel
  • The Reasons I Won’t be Coming — Elliot Perlman
  • How to Breathe Underwater — Julie Orringer
  • Both Ways is the Only Way I Want it — Maile Meloy
  • A Visit from the Goon Squad — Jennifer Egan
  • Pixel Juice — Jeff Noon
  • Birds of America — Lorrie Moore
  • Self Help — Lorrie Moore
  • Adventures in Capitalism — Toby Litt
  • Exhibitionism — Toby Litt
  • Nocturnes — Kazuo Ishiguro
  • Wilderness Tips — Margaret Atwood
  • Anthropology — Dan Rhodes
  • Don’t Tell Me the Truth About Love — Dan Rhodes
  • Me Talk Pretty One Day — David Sedaris
  • Jesus’ Son — Denis Johnson
  • Life After God — Douglas Coupland
  • Rock Springs — Richard Ford
  • A Multitude of Sins — Richard Ford
  • Pastoralia — George Saunders
  • Nine Stories — JD Salinger
  • Close Range — Annie Proulx
  • Dubliners — James Joyce
  • Magic for Beginners — Kelly Link
  • Demonology — Rick Moody

Novellesamlinger jeg har lest og likt på norsk

  • Kaprifolium — Johan Borgen
  • Sånt som skjer — Laila Stien
  • Feber — Levi Henriksen
  • Ned ned ned — Levi Henriksen

Jeg satser på at dere selv kan spore opp disse i favorittbokhandlene deres, om dere nå vil lese dem på papir eller på skjerm. Og av naturlige årsaker sier jeg ingenting om hver enkelt bok, men om det er noen spesielle dere er ekstra nysgjerrig på kan dere jo alltid legge igjen en kommentar.

Mine favoritter, hvis du har dårlig tid til alt

Brief Interviews with Hideous Men, Last Night, Adventures in Capitalism, A Visit from the Goon Squad, Rock Springs og Pastoralia.

Den virkelige virkeligheten

08 torsdag sept 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 5 Comments

Tags

bok, dokumentar, engelsk, evangelisme, fakta, jon ronson, mary roach, simon winchester

Non-fiction

Foto: Annethelibrarian

En sann historie fra virkeligheten

Jeg leser hva som helst. Jeg leser på tampongpakninger i et knipetak, og om det er virkelig prekært kan jeg finne på å fordype meg i ungdomslitteratur med overnaturlige vibber (men spar meg for vampyrer).

Jeg elsker romaner og noveller mest av alt. Det er en kjærlighet som har fått vokse i meg fra da jeg var liten, da faktabøker representerte noe ganske annet enn velskrevne og spennende fortellinger om det nærmest hemningsløst interessante, det vil si den gangen jeg knapt oppsøkte dokumentarlitteratur på eget initiativ.

Ting endrer seg.
(Eller gjør de egentlig dét? Jeg ér oppvokst i et hjem fullt av dokumentarer i alle former. Bøker og filmer, Fakta på laurdag, slå opp i leksikon om du lurer på noe, historier om den virkelige virkeligheten og hvordan den artet seg for mange mennesker, ofte fremstillinger av hvordan den samme situasjonen opplevdes helt forskjellig for personer som var tilstede på hver sin måte. Jeg fikk det inn, det var nok bare slik at jeg selv måtte bli voksen før jeg opplevde det som nærende og besnærende.)

Nå leser jeg non-fiction med stor glede.

Jeg snakker om det dokumentariske heller enn fagbøker. Som alle andre på min alder har jeg noen svære kladaser fra O’Reilly stående i en støvete bokhylle, men jeg kan ikke akkurat hevde å ha hentet noen store leseropplevelser fra disse.
Og som veldig mange andre har jeg nok en eller fire forferdelige selvhjelpsbøker i omtrent den samme hylla, som heller ikke har frelst meg på genren.
Jeg liker veldig godt biografier, og har lest både de oppriktig interessante og sykdomsmemoarer.

Hvordan jeg sluttet å røyke før jeg døde av kreft

Jeg skal spille med åpne kort i stedet for å hinte om at jeg sitter med noe på hånda. Jeg har baktanker. Jeg har agenda. Jeg kan ikke fordra selvhjelpsbøker og sykdomsmemoarer.
Både den tragiske historien om kampen mot og tapet for den onde sykdommen og de anmassende motivasjonsanekdotene om hvordan den og den overvant både ditt og datt og du kan gjøre det samme ved å følge disse enkle øvelsene og ikke minst kjøpe boka stryker meg mothårs så jeg freser i utgangspunktet — og er dessuten stort sett så begredelig skrevet at jeg blir min egen folkeaksjon. Jeg kan like en god manipulering, jeg kan like transportering og suspension of disbelief, men jeg liker ikke billig føleri og transparent amatørharpespill på hjertestrenger.

Det er kjipt. Det er uverdig, spekulativt og nedlatende.
(Det er dessuten tid du aldri får tilbake, som møter i borettslaget eller Tore på sporet.)

Jeg mener selvsagt ikke at ingen skal få fortelle sine triste historier — eller at ingen skal få være helter. Jeg vil gjerne lese om begge deler, men jeg vil lese en god bok, en oppsiktsvekkende og velfundert sådan. Hvis jeg vil ha armfekting og babling kan jeg besøke familie eller engasjere meg mer i samtaler på pauserommet. Hvem som helst kan få deg til å grine. Jeg leter mer etter dem som får meg til å tenke.
Grining har sin rollle i samfunnet, det. Jeg rangerer det like under tenkning, men fremdeles under.

For det er selvsagt sånn at de aller fleste bøkene jeg skal anbefale deg i dag — for det er selvfølgelig det jeg skal — har en menneskelig dimensjon, og omhandler følelser like mye som noe annet. Det er en av årsakene til at de er interessante.
Men ingen av dem kunne med letthet handlet om naboen min.
Håper jeg.
(Og så er det veldig få av dem som er bare om at noen på et tidspunkt følte noe.)

Those least fashionable aspects of our personalities
Jon Ronson

Jon Ronson er en britisk forfatter, dokumentarmaker og radiopersonlighet som blant annet har skrevet boken The men who stare at goats og laget dokumentarserien The secret rulers of the world.
Det virker naturlig å sammenligne ham med Louis Theroux. Høy, bebrillet, tynn og rar, en utpreget britisk tannstilling. Han smiler mye og gjemmer sarkasmer og spydigheter bak en nevrotisk, ufeilbarlig høflighet.

Ronson utforsker en virkelighet som er nær oss og fjern for oss samtidig. Han er spesielt opptatt av alle former for ekstremisme og sammensvergelsesteorier, og hvordan de pussige, utstøtte, forfølgelsesvanvittige og sant troende lever i symbiose med oss som faller godt innenfor normalspekteret.
Han beveger seg der hvor vi møter dem.

Jeg anbefaler spesielt Them —Travels with extremists, en bok om konspirasjonsteorier, terrorister og ekstremister. Den er opplysende og morsom. Etterpå kan moroa føles ubehagelig, fordi man av og til sitter der og rent ut liker David Icke, den tidligere sportsjournalisten som nå tror at vi lever med interdimensjonale øgler i menneskeham blant oss (de ønsker å overta jorden, slik interdimensjonale øgler har for vane).

Hans seneste bok er The psychopath test, som jeg leste ut på en natt. Han er god på beskrivende titler: Denne handler om psykopati, og om PCL-R, en sjekkliste som brukes for å diagnostisere psykopater (utviklet av Robert D. Hare). Boken utforsker både diagnosen og diagnostiserte, testen og konsekvensene av at den er i bruk, og ser også på psykopati som et fenomen som ikke nødvendigvis alltid er forbundet med kriminalitet.

The more you expose the intricacies and realtities of the situation, the less clear-cut things become
Mary Roach

Å, Mary Roach.
Jeg snublet over henne ved en tilfeldighet, da det var helt umulig for meg å ikke kjøpe en bok som heter Stiff: The curious lives of human cadavers og dessuten ser slik ut. Det er som om det har sittet noen på kontorene til Penguin Books og tenkt at spesifikt jeg burde lese den boken. Om vi gjør det slik, kommer Anja til å kjøpe den.

Roach er en populærvitenskapelig skribent. Det høres litt befengt ut. Det får meg til å tenke på Illustrert Vitenskap, forenklinger og tvilsom research. Bittesmå korreksjoner på siste side fire numre senere. Mange lesere har skrevet inn til oss…
Men jeg har lest alle hennes fire bøker og har blitt sjarmert, underholdt og opplyst. Jeg anbefaler samtlige.

De er:

  • Stiff: The curious lives of human cadavers
  • Spook: Science tackles the afterlife
  • Bonk: The curious coupling of science and sex
  • Packing for Mars: The curious science of life in the void

(Hun er også veldig god på beskrivende titler.)

Without hard and fast rules of lexical conduct
Simon Winchester

Simon Winchester har skrevet såpass mange bøker at jeg rett og slett ikke har lest alle. I utgangspunktet er han geolog, og Wikipedia forteller meg at han skrev sin første bok (In holy terror, om hvilken jeg vet intet) i 1975. Jeg ble oppmerksom på ham omtrent da alle andre ble dette: Da han i 1998 ga ut The surgeon of Crowthorne (senere bedre kjent som The professor and the madman), som omhandlet skapelsen av selveste OED.
Han har skrevet to bøker om dennes tilblivelse. Den andre heter The meaning of everything og er også svært lesverdig.

Andre bøker jeg anbefaler av Winchester er The map that changed the world, Krakatoa: The day the world exploded og A crack in the edge of the world.
Han har også skrevet en del reiseskildringer om du liker slikt (det gjør jeg, men det er en annen post for en annen dag).

Winchester har en utpreget og moden penn, som er verdig temaene han velger. Han er aldri kjedelig, men heller aldri høyspent og over the top. I stedet får man inntrykk av at han kunne kommet hjem til en og fortalt om telefonkatalogens historie, og man ville blitt så fascinert at man glemte å puste.

God lesning.
Jeg har andre tips. Døden i høyden, Rebecca Solnit, Jenny Diski. Men alt dét skal vi ta en annen kveld.

Og til slutt blir du selvfølgelig til deg selv likevel.

09 lørdag apr 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 2 Comments

Tags

bok, dfw, engelsk, essays, evangelisme, infinite jest, noveller, romaner

SN CK BAR

Infinite Jest fra The Harry Ransom Center

David Foster Wallaces originalmanuskript til Infinite Jest. Foto: CWofford

Hvor begynner det for meg?
Med novellen «Forever Overhead» fra «Brief Interviews with Hideous Men», helt eksakt. En trettenåring på et stupebrett høyt over et offentlig svømmebasseng, hvor han studerer menneskene der nede og seg selv og vannet, avtrykkene vi lager og hvordan de viskes ut. Ikke med «Infinite Jest», ikke med  karibiacruise-essayet i «A Supposedly Fun Thing I’ll Never Do Again», men med denne gutten hevet over oss, på vei ned snart, han som kysset lillesøsterens føtter da hun som nyfødt kom hjem fra sykehuset fordi han hadde kusma.

Your parents say that this augured well. That it set the tone. They now feel they were right.

Novellen er udramatisk, uten de helt store armbevegelsene eller plutselige skiftene. Det er et øyeblikk i tiden. Det går ikke an å få den ødelagt eller avslørt, den er ikke sleip eller manipulativ eller full av tråder man kan trekke i — den er livet slik det skjer over en ganske kort tid, for en helt spesifikk person, og for alle hele tiden.

Den sementerte en dyp forelskelse.

Jeg leste dfw i ganske feil rekkefølge: Jeg begynte med Brief Interviews, hoppet videre til «Girl with Curious Hair», og gikk rett på Infinite Jest med dødsforakt på et aldeles for tidlig tidspunkt, rustet med kjærlighet og jernvilje.
Å lese Infinite Jest krever trofasthet og evne til tilgivelse og engasjement og entusiasme når det røyner på, som et ekteskap eller et godt forhold til moren sin eller Thomas Pynchons romaner.  Det er svært få andre ting jeg har vært villig til å skusle bort min tildelte viljestyrke på på denne måten, i alle fall ikke Thomas Pynchon (og knapt min mor, ville enkelte hevde, kanskje spesielt min mor).
Han er ikke lett. Han krever, han leverer ikke alltid på det du tror du skal få. Det er ikke alltid det skjer noe, men noe skjer.

Mens Brief Interviews-novellen som er lenket over er tander og skimrer under den varme ettermiddagssola som  sommerdagsluft over asfalt, er mye av resten av dfws skriverier ironiske og bablete og fulle av fotnoter og tillegg og hopp i tid og sted, absurditeter og plutselige svinger i veien. Utspekulerte morsomheter.
Under dem ligger sporene vi lager og visker ut, forståelsen av at vi prøver, at vi har motiver som kanskje ikke er så klare for oss, at vi er verdt å elske.

Og noen ganger tenker jeg at den eneste måten å komme derfra til dit på er med nettopp kjærlighet.

Fiction’s about what it is to be a fucking human being

dfw

DFW fotografert av Steve Rhodes

En effekt av at Infinite Jest er så fragmentert er at den fremstår som veldig realistisk, selv om mesteparten av det som skjer på ingen måte er virkelighetsnært.
Den ligner ens egne indre dialog (eller i alle fall min), ens egne observasjoner av hvordan verden beveger seg rundt en. Ikke glidende eller jevnt snurrende, men rykkvis og sakte og fort, som om tiden slår knute på seg og du snubler over minner fra en annen gang på vei fremover mot noe som fremdeles ikke har skjedd.
Køer av deja vu og jamais vu i brystet og magen mer enn i hjernen, mens det fremføres haltende og springende monologer bak pannen.

Av alle romaner som er skrevet som jeg har lest (som jo fremdeles er kun en liten brøkdel) finnes det ingen jeg anbefaler sterkere enn den pratsomme og forvirrende og manipulerende og beinhardt varme Infinite Jest. Men når du først skal lese den, og gi den den sjansen den fortjener, den utholdenheten den krever, er det ikke den jeg anbefaler at du leser først.

The really important kind of freedom involves attention, and awareness, and discipline, and effort, and being able truly to care about other people and to sacrifice for them, over and over, in myriad petty little unsexy ways, every day…. The only thing that’s capital-T True is that you get to decide how you’re going to try to see it. You get to consciously decide what has meaning and what doesn’t…. The trick is keeping the truth up-front in daily consciousness.

It seems impossible that everybody could really be this bored

Jeg brukte usedvanlig lang tid på Infinite Jest. Den krever tid. Jeg pleier sjelden å holde på med en bok lenger enn en uke, og jeg leste hele tiden, men jeg gikk frem og tilbake, ble borte i tankerekker, sleit med reglementet for Eschaton. Men jeg har siden lest den to ganger til likevel, og som eldre og visere i dfw-saker enn de fleste nordmenn («Oblivion» er oversatt til norsk som Glemsel, men jeg tror aldri vi vil se Infinite Jest, Hideous Men eller «The Broom of the System» i norsk oversettelse), kan jeg forsøksvis tegne et veikart til Infinite Jest og den posthume, ufullførte lange greia «The Pale King».
Du vil fremdeles trenge viljestyrken. Evnen til å tilgi. Entusiasmen og kjærligheten.  (Den vil komme.)

Generelt vil jeg anbefale å begynne med essaysamlingene. De er morsomme, skarpe, researchet på en besatt og utrolig grundig måte.

  • A Supposedly Fun Thing I’ll Never Do Again
  • Consider the Lobster

Etter disse kan geeks og nerds eventuelt lese «Everything and More» og «Fate, Time and Language». (Om du skulle snuble over «Signifying Rappers», send meg epost umiddelbart, for jeg vil ha den!) Du kan også google frem en del av disse essayene gratis tilgjengelig f.eks. på The New Yorker.

Vi hopper videre til novellesamlinger.

  • Girl with Curious Hair
  • Brief Interviews with Hideous Men
  • Oblivion / Glemsel

Dette er kronologisk rekkefølge, som er hensiktsmessig. Bare Girl with Curious Hair er skrevet før Infinite Jest, men jeg anbefaler likevel å lese alle tre før du går løs på romanen. Du kan inni her lese The Broom of the System hvis du har lyst, men personlig synes jeg den bærer såpass preg av å være et veldig tidlig verk (utgitt i 1987, han var bare kidden) at den er lite essensiell.

Så kan du lese Infinite Jest. Så kan du finne Hal Incandenza og Don Gately og kjenne på at romanen er altfor lang, og slett ikke lang nok.

Ebøker kan du få på Kindle Store og på Diesel Books. (Og sikkert mange andre steder.)

Og nå da? The Pale King kom ut den sjette april. Jeg leser den nå. Da jeg lastet den ned på Kindle-en min fikk jeg hjertebank. Jeg er veldig ambivalent til utgivelsen, fordi dfw tok sitt eget liv før den ble fullført, og det vi leser nå nok ikke stort ligner på det vi hadde endt opp med å lese, hadde han fremdeles vært i live.
Men

♣ Notater om

amazon anmeldelse apple billig moro bok bokskya dfw digikort DN dokumentar drm ebok engelsk essays evangelisme fakta fashion ida zachariassen sagberg infinite jest jon ronson kibano digireader kindle knust kundeperspektivet magnetkort mary roach norli norsk noveller pixar pris romaner simon winchester steve jobs tips

♣ Søk

♣ RSS-strømmer

  • RSS - Innlegg
  • RSS - Kommentarer

Feltnotater.org

  • Om meg
  • Kolofon

Min urbane familie

  • Ajja
  • Bilder og bokstaver
  • Christine Krieg
  • Frem fra skyggene
  • Hverdagsknips
  • Lost Message
  • Pudderkvastrabagast
  • Uegnet for lesning

Internetten

  • Aftenkampen
  • Alt slags ljos
  • Andedammen
  • Aslaks røyklegging
  • Eiriks forfatterblogg
  • Hjorthen
  • NRK Beta

Twitter

  • Skal sykdommer liksom konkurrere om å være verst? Er det premiering? * 10 hours ago
  • Når min svigerfamilie inviterer til 85-årslag som ALLE MÅ KOMME PÅ? En uke i forveien. Jo, takk. Jeg har aldri NOEN planer. * 15 hours ago
  • Jeg er jammen meg blitt gammel de siste årene. http://t.co/xoSVmS5gHl * 17 hours ago
  • Og bussen bare «pling plong!» * 18 hours ago
  • Jeg: Nå må jeg finne gode løsninger. Konsentrasjon, kreativitet! Min hjerne: youtu.be/Jsjxq0uV3JM * 22 hours ago

Feltnotater.org drives av WordPress, kaffe og Anja Regine Schönhaug. © 2010, 2011, 2012.
Se for all del den fascinerende kolofon for flere opplysninger.