Feltnotater

Feltnotater

Tag Archives: ebok

Bedre enn sitt rykte

24 torsdag nov 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 3 Comments

Tags

amazon, ebok, engelsk, norsk, pris

Bedre enn sitt rykte, pressebilde

Forleggerforeningen har trivelig frokostseminar

Jeg skriver dette innlegget for å slippe å lese høringsnotater til ny åndsverklov og diskusjoner om den foreslåtte bokloven. (Skrevet i utpreget byråkratsk, som for en leser som meg, som verdsetter en veldreid setning, er aldeles ugjennomtrengelig fra topp til bunn. Det føles som om hjernen eroderes som et ørkenlandskap mens man holder på. Den klynger seg desperat til de få små vekstene som er igjen, men forsvinner gradvis likevel. Hvis du ønsker deg stor makt uten å måtte stå til ansvar for dine avgjørelser anbefaler jeg å være intenst og dyptgripende dritkjedelig.)

Jeg har jo vært stor i kjeften hva angår en bråte aspekter ved bokbransjens håndtering av ebokrevolusjonen.
Deriblant pris.
En diskusjon på Twitter fikk meg til å innse at det var mulig jeg var for bortskjemt og brutal, og ikke tok til meg mitt eget resonnement rundt norske priser: Norsk er et lite språk, markedet er lite, forlagene er mindre enn amerikanske forlag og har også andre hensyn å ta. Priser på norske ebøker vil ligge høyere enn Amazon-priser.
Jeg foreslo en pris på 120 kroner for nye bøker. Dette var nok noe for lavt.
(Altså, misforstå meg rett: Jeg tror ikke bransjen får velge å beholde den strukturen de har nå, og prisen på digitale nyutgivelser vil gå ned på sikt, men det kan være noen år unna.)
Det er også slik at jeg i stor grad har gitt opp norske bokhandlere og derfor ikke har kjøpt så mange bøker derfra. Min engelskandel er kanskje oppe i nitti prosent.

(En digresjon her.
Det som bekymrer meg kanskje aller mest er at dette i liten grad føles som noe offer. Jeg brenner sjelden etter å lese norske bøker. Jeg har tildels vent meg av med det, dét er en ting. Men det er noe annet også. Jeg har vanskelig for å sette fingeren på det, men det er mulig man gir ut for mange bøker og at de virkelig fantastiske forsvinner litt? (Jeg er helt oppriktig usikker på om det er dette som er problemet.)
Den svenske bokbransjen er ikke regulert på samme måte som den norske. Derfor kan de ha tjenester som dito.se, fordi de har større spillerom sånn sett. Det finnes helt klart ulemper med dette, blant annet at forlagene gir ut mindre smale greier fordi de ikke tjener noe som helst på det.
Gunn Karin Gjul, som har foreslått den nye bokloven, sa noe om at det svenske bokmarkedet var dominert av krim og kokebøker? Det norske er jaggu meg ganske kok-, KOK- og krimorientert med. Jeg er ikke uenig i at vi skal ha en kulturpolitikk som anerkjenner punktromaner og lyrikk som viktig. Dette er vanskelige, tunge greier med mange avveininger og jeg har ingen fasit. Det jeg vet er at jeg synes det er vanskelig å se noe annet enn Nesbø, Ragde og Knausgård.
Digresjon over.)

Men pris.
Jeg bestemte meg for å se på det mest åpenbare. De rene tallene. Hva jeg bruker.
Det varierer litt hvor mange bøker jeg kjøper i løpet av en måned, men jeg kjøper bøker hver eneste uke. Jeg har derfor gjort det enkelt og summert opp kjøpene mine hittil i november. En litt slapp måned lesemessig, da jeg har vært opptatt med å skrive dødslange ting om hvordan jeg leser og dessuten vært ganske syk.
Bøker jeg har kjøpt på Amazon finnes ikke alltid på norsk eller i engelsk ebok i norske bokhandler, og vice versa. Da har jeg forsøkt å finne et ganske likt alternativ, med litt varierende grad av hell. Jeg har ikke tatt med noen bøker jeg ikke kunne tenkt meg å lese.

Amazon først:

  • Stephen Pinker: The Better Angels of our Nature $22.99
  • Gaute Heitvoll: Før jeg brenner ned N/A så erstattet med Tom Rachman: The Imperfectionists $12.13
  • David Foster Wallace: Fate, time and language $10.79
  • Anna Funder: Stasiland $12.64
  • Richard Flanagan: The Unknown Terrorist $7.99
  • Jim Davidson, Kevin Vaughan: The Ledge $15.74
  • Michael Cunningham: By Nightfall $12.64
  • Dubravka Ugresic: The Ministry of Pain $12.64
  • Ryan Avent: The Gated City $4.59
  • Rebecca Skloot: The Immportal Life of Henrietta Lacks $12.64

Tilsammen US$ 124,80. Ca. 730,- NOK.

Digitalbok.no, Norli.no, Libris.no, Bokkilden.no:

  • Stephen Pinker: The Better Angels of Our Nature N/A så Øyvind Strømmen: Det mørke nettet NOK 218,-
  • Gaute Heitvoll: Før jeg brenner ned NOK 130,-
  • David Foster Wallace: Fate, Time and Language N/A så Terje Emberland, Arnfinn Pettersen: Fyrster i tåkeland NOK 60,-
  • Anna Funder: Stasiland (eng) NOK 125,-
  • Richard Flanagan: The Unknown Terrorist N/A så Helene Uri: Honningtunger NOK 130,-
  • Jim Davidson, Kevin Vaughan: The Ledge N/A så Jon Krakuer: Into Thin Air (eng) NOK 112,-
  • Michael Cunningham: By Nightfall N/A så Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær NOK 224,-
  • Dubravka Ugresic: The Ministry of Pain N/A så Dubravka Ugresic: Baba Yaga Laid an Egg (eng) NOK 112,-
  • Ryan Avent: The Gated City N/A så Thomas Marco Blatt: Overalt bor det folk NOK 87,-
  • Rebecca Skloot: The Immortal Life of Henrietta Lacks (eng) NOK 188,-

Tilsammen 1274,- NOK.

Dette er ikke et helt reelt tall. En årsak er at jeg normalt vil kjøpe flere bøker. En annen er at jeg nok aldri vil finne på å kjøpe en engelskspråklig ebok i en norsk nettbokhandel. Men si at min norskandel dyttes opp mot femti prosent. Da vil prisen gå ned for de femti prosent engelske, men allikevel opp fordi jeg kjøper flere norske.
Det gledelige her er at det neppe blir noen direkte fordobling i utgifter.
De er rett og slett bedre enn sitt rykte.

Prismessig.
Det er fremdeles fire-fem søk for å finne én bok, og som regel kan man ikke søke kun på ebøker, noe som er til å bli aldeles gal av. (Mens jeg har dere her, utviklerfolk: Søkefunksjonene i norske nettbokhandler er en skandale. En fryktelig, fryktelig utilstrekkelig krise-aktig tilkortkommende forvirringsmaskin! Hvis jeg feilstaver «fjellklarting» vil jeg jo at dere skal forstå at jeg mener fjellklatring! Hvis jeg sorterer på fakta, vil jeg ha faktabøker og ikke masse romaner! Og hadde det vært mulig å få se én kategori hvor ikke nitti prosent var krim? Og hvada, hvorfor får jeg opp Flåklypa-bøker når jeg søker på Ugresic? Hvorfor drar dere opp så mange irrelevante resultater og hvorfor er disse helt umulige å sortere? Skjerp dere.) Bøkene er fremdeles DRM-belagte (jeg vet at Amazons også er det, men de har et langt større utvalg å DRM-belegge, kan du si). Det er ittno som går automatisk og kjøpsprosessen er knotete og lite tiltalende. Og utvalget er aldeles miserabelt.
Det spiller ingen rolle hvilken nettbokhandel du handler i, for prisene er helt like i alle de norske. Men utvalget varierer. Det ligger vel litt i sakens natur, det er dog likevel for mye jobb med dette, uttellingen tatt i betraktning.

Allikevel, altså: Bedre enn sitt rykte.

(Det burde bekymre dere at jeg legger lista så lavt. Det betyr at dere ikke er så flinke.)

I am legion

21 mandag nov 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 26 Comments

Tags

amazon, apple, bokskya, digikort, ebok, kibano digireader, kundeperspektivet, norsk

Det kan virke som om bokbransjen gjerne vil at kundene deres skal fungere som gratis konsulenter. Og at vi skal ha alt vedrørende deres avtaler og organisasjon i hodet når vi kritiserer løsningene de lanserer for ebøker.
Her holder det ikke å si «oi, dette vil jeg ikke ha», men i stedet skal man reflektere over budsjetter, verdikjeder og eierforhold, hvis man ikke vil slå ut med armene og bryte ut i sang til enhver nylansert løsnings pris.

For ordens skyld: Jeg jobber i barnehage. Jeg kritiserer av mitt hjertes godhet og synes generelt at kritikk fra kunder blir møtt på en ufordragelig måte av denne bransjen. Før dere rydder opp i noe annet, kan dere rydde opp i dét. Nå fremstår dere som et mangehodet troll som går i defensiv med en gang noen stiller spørsmål ved struktur eller motiver dere har.
Jeg synes de fleste som har noe å si om det er ganske flinke til å ta høyde for at det norske bokmarkedet er ganske lite, og at ebokmarkedet er enda mindre.
Det kan også virke som om forlag og bokhandlere mister av syne at de som gidder å uttale seg om dette uten å få betalt eller noe annet igjen for det, som for eksempel jeg selv, er entusiaster og tror på litteraturen, boka og det norske språket og ønsker det alt godt.
Det føles ikke så ok å bli oppfattet som en slags gneldrete kverulant som gjør seg sær. Det eneste jeg ønsker å oppnå med å si hva jeg mener om disse tingene, er at noen fra et stort forlag eller en stor bokhandlerkjede satser ordentlig på ebøker på norsk som et fullgodt og enkeltstående produkt, ikke et litt trøblete bonusdisk-konsept.

De som etterlyste konkret feedback:
Her er noe om pris.
Her er noe om brukervennligheten til Bokskya.
Her er noe om hvorfor magnetkort er dust.

Jeg kan være sarkastisk. For å letne arbeidet til følsomme forlags- og bokhandlerkjedeansatte — og jeg forstår utmerket godt at det kanskje ikke er noen dans på roser å jobbe med digitalt stoff i norske forlag og bokhandler — skal jeg nå holde sarkasmegenet mitt i sjakk som best jeg kan og fortelle dere hva mine innvendinger mot det vi har og skal få er, og hva jeg gjerne skulle sett i stedet.

#bokskya

Bokskya er en god idé. Den mangler dog en del på brukervennlighet, enkelhet og tilgjengelighet på bøker. Sånn som Bokskya fungerer nå er den kunden uvedkommende, annet enn som app på et lesebrett eller en mobiltelefon. Man forholder seg til den nettbokhandelen man har valgt for å søke etter og kjøpe bøker.
Bokskya laster ned bøker i .epub eller .pdf, det kommer an på boka.
Det som Bokskya gjør slik den fremstår i dag er å komplisere en kjøpsprosess. Siden Bokskya ikke har en søkefunksjon i appen, og siden det godt kan være slik at en bokhandel har ebokversjon av noe en annen bokhandel ikke har. Derfor må man ha mange kontoer, om man alvorlig ønsker å lese norske bøker via appen.
Det er sikkert mange og komplekse årsaker til at det er sånn, men det som blir konsekvensen for meg som kunde er at det er tungvint å finne bøker og kronglete å ha oversikt over hva som finnes.
En intern søkefunksjon hadde løst dette.
Det forvirrer kundene at en felles app er utviklet uten at bruken av den er sømløs, men i stedet sterkt fragmentert. Om man ikke ønsker en intern søkefunksjon, kunne det kanskje vært lurere å la disse bokhandlene brande hver sin Bokskya-app og ha en bokhandelspesifikk søkefunksjon i sine respektive.
Det er selvsagt også veldig komplisert for kunden.

#magnetkort

Magnetkortbrettet, eller Kibano Digireader, som det egentlig heter, er ikke en god idé.
Å lansere et lesebrett er forsåvidt en helt grei idé, men det er å starte i feil ende, og å legge til et fordyrende element som magnetkortleser er helt bak mål.
Jeg forstår ikke hvorfor vi trenger et eget bokhandlerbranda lesebrett når ingen har klart å få en ebokhandel som kan stå på beina på plass. Når jeg sier dette blir jeg gjort oppmerksom på at Norli nok ikke har samme budsjett som Amazon. Nettopp derfor er det ikke så lurt å bruke dette budsjettet på å utvikle et produkt som digireaderen og magnetkortkonseptet. I stedet kunne Norli Libris brukte tiden og pengene på å utvikle en overlegen norsk ebokhandel.
Mitt spesifikke problem med Digireaderen er at den er et helt ordinært lesebrett med e-ink, wifi og usb-ledning, med et pålimt og overflødig element: Magnetkortleseren.
Når Norli Libris så setter i gang med å selge disse Digikortene, blir vi ikke uten videre kvitt dem, selv om jeg er helt sikker på at de ikke vil bli noen bransjestandard eller en gang være i salg over tid. For at folk skal få lest dem må fremtidige modeller av Kibano Digireader også ha magnetkortleser. Jeg antar uten videre at et slikt Digikort ikke vil ha en backupløsning av samme bok i en sky, siden man da kunne solgt eller gitt Digikortet videre, og det vil de vel gjerne unngå. (Eventuelt kunne man overført innholdet fra Digikortet til skyen, men da kunne man jo bare kastet Digikortet etterpå, og så er det igjen overflødig.)
Jeg har også en del spørsmål om hva som skjer med innholdet på Digikortene om de går i stykker eller er defekte. De av oss som allerede er vant til å lese på brett forventer at innholdet vi har kjøpt ligger arkivert et eller annet sted.
Etterhvert som disse magnetkortene spiller ut sin rolle, vil enhetsprisene gå opp, og lesebrettet gjøre seg irrelevant og uinteressant pga. den høye prisen.
Og ikke en gang momsforskjellen vil de gi kundene, såvidt jeg forstår.

Jeg ville aldri kjøpt et slikt brett, men de som får dem under juletreet eller ikke vet bedre kan fort ende opp med et pengesluk, eller enda en dings som ligger i en skuff, som pengesluk gjerne blir.
Det er faktisk ikke så pent gjort, og det er meget kortsiktig tenkt. Hvorfor ikke et SD-kort eller lignende?

Om man skal lansere et lesebrett, har jeg følgende forslag: Legg prisen så lavt som overhodet mulig. Start med en ganske barebones leser, med wifi, kanskje 3g, kjøp nå og oppbevaring av ens bibliotek i skyen. Legg en app i bånn for bokhandelen på brettet.
Det er ikke noe i veien for å ha en slot for sekundærlagring på brettet, men det bør være et mer generelt format på dette. SD-kort eller lignende.
Det er ikke leseplatene som vil tjene penger.
Ha et skikkelig utvalg av bøker tilgjengelig ved lansering. Gjør det så enkelt som mulig å søke etter bøkene, og la for all del kundene kjøpe dem uten å forlate plata eller verify by Visa.

Ebokhandler

De fleste bokhandler på nett selger ebokversjoner som er tilgjengelige. Hurra for det! Det er ikke deres feil at forlagene er trege med digitalisering og reforhandling av avtaler for digitalisering av gamle utgivelser.
Men de selger dem alt for dyrt, spesielt tatt i betraktning at så godt som alle har DRM og derfor kun kan leses på leseplater som støtter formatet de distribueres i eller et som støtter Bokskya.
Dette er en drage som biter seg selv i halen. Fordi prisen på norske ebokutgivelser er så høy, vil det være svært interessant for de fleste å tilegne seg disse ulovlig. Derfor er det fornuftig av forlagene å ha DRM. Men fordi det er DRM på dem så blir markedet mindre, og enda færre enn i utgangspunktet er villige til å betale den ublu prisen.
Den mest utbredte leseplata i min bekjentskapskrets — hvor, forresten, et overveiende antall eier en digital leseanordning — er Kindle. Vi er ekskluderte fra alle DRM-belagte bøker som selges i norske ebokhandler.
Jeg kjøper over 200 bøker i året. Jeg kjøper alle bøker jeg har lyst til å lese. Jo enklere og rimeligere det er, jo flere kjøper jeg. Jeg tror ikke jeg er aldeles uinteressant som kunde.

Det går fint an å selge bøker til Kindle utenfor Amazon. I alle fall om man fjerner DRM-kravet.
Kindlebrukere kan også konvertere andre formater til .mobi f.eks. med Calibre, men igjen fordrer dette at boka er DRM-fri. Om bøkene skal selges med DRM og nå Kindle-brukere må det antagelig via Amazon, uten at jeg skal påstå dette skråsikkert.

Sånn som det er i dag…

Ser jeg mange utfordringer som ingen ser ut til å egentlig ville ta tak i.

  • Eboka blir ikke tatt seriøst som et fullverdig produkt av de som skal selge produktet.
  • Utgivelsene er såpass dyre at de skremmer bort kundene. Det er ingen i hele verden som forstår hvorfor en digital utgave av ei bok skal koste mer enn en hardback.
  • Ingen ebokhandler virker på en enkel og letthåndterlig måte. Man må ofte sjekke flere bokhandlere og ha multiple kontoer for å få tak i ei bok, om den finnes.
  • Det somles med digitalisering, fordi ingen tar eboka seriøst som et enkeltstående og fullverdig produkt.
  • Det virker ikke å finnes en overordnet plan eller et overordnet mål med det bokbransjen foretar seg med ebøker. Det virker å være en symbolsk mer enn en reell innsats, og en realitetsorientering virker å være fullstendig fraværende, i stedet lanserer de løsninger som er store steg tilbake både hva angår teknologi og brukervennlighet.
  • Forlagene tviholder på gamle verdikjeder på bekostning av boka og gir ikke sine digitalfolk spillerom.

Jeg ville sett litt på engelskandelen hos de som leser mye, om jeg var bokbransjen.
Jeg tror den er høy.

Men kanskje en dag…

Jeg kan faktisk tenke meg mange løsninger. Jeg har, som jeg har nevnt, ikke bransjeinnsikten som kreves for å gi noen punktvis oppskrift. Og ikke får jeg betalt for det, heller. Men jeg har massevis av forslag, basert på hva jeg vet om hvordan jeg kjøper og leser bøker. Og jeg kjøper og leser mange bøker.

Brukervennlighet og enkelhet må stå i sentrum for enhver løsning. Jeg har valgt en Kindle og må leve med at jeg ikke får kjøpt norske bøker med one-click fra plata inntil jeg eventuelt bytter.
Per i dag er det ikke aktuelt for meg å gjøre det, men det kan det jo være det ville vært, om brettet dere ville selge meg var rimelig, digg å bruke og lot meg lese også engelske bøker.
Men jeg har kjøpt bøker til min Kindle utenfor Amazon og vært svært fornøyd. Jeg har både lastet ned mobi-format og fått fila tilsendt rett til plata mi. En slik mulighet ville utgjort en enorm forskjell for meg.
DRM er en uting, enten det er Amazon eller Aschehoug som driver med det, og jeg tror at dette vil forsvinne etterhvert, som det er i ferd med å gjøre på musikk. Det finnes alternativer. Les her om vannmerking. Svenskene vannmerker.
En overordna søkefunksjon hadde vært fint, men er ikke så viktig om bokhandelen jeg skal kjøpe bøker i virker ellers.
Med at den virker mener jeg at den bør ha et greit, bredt utvalg. Dette er faktisk også ganske viktig. Det er ikke alle som vil lese Jo Nesbø og intet annet. Hvor kult hadde det ikke vært å kunne kjøpe litt gammel Bringsværd til plata si? Eller nytt og smalt!
Jeg forstår at det ville tatt tid å få noen spesielt stor avkastning på digitalisering av gamle verker, men det er en engangsprosess per bok, og deretter kan alle som søker den opp kjøpe den og lese den uten at det koster forlag eller forfatter noe mer.
Spesielt hvis prisen ikke er så ille.
Jeg har allerede foreslått en pris jeg mener kan funke veldig greit. På nye bøker, ja.

En annen måte å selge ebøker på kunne være etter Spotify-modellen, altså et abonnement. Det ville vært en slags mellomting mellom betalbibliotek og bokklubb. Kunden betalte en månedspris for å lese så mange bøker hun ville fra et forlag eller en bokhandels katalog. Det er tross alt begrenset hvor mye man rekker å lese i løpet av fire uker, og filene kunne automatisk trekkes av brettet om abonnementet opphørte. Det burde selvsagt også vært mulig å kjøpe enkeltbøker til odel og eie.

Eller det kanskje minst heldige for bokbransjen, men enkleste for kunden: Ebokhandlere fristilt fra bokhandlerkjedene som ruler markedet i dag.

Har dere ikke konsulenter?

Så. Hvor synes jeg bokbransjen feiler?
Over hele fjøla. De feiler på brukervennlighet, de feiler på pris og de feiler på intensjoner. Foreløpig feiler de langt mer enn de vinner. Det er ikke sikkert de merker så mye til dette nå, i dag, men de vil merke det etterhvert som unge lesere blir eldre og mer kjøpekraftige, og allerede er godt vant med leseplater.
Det foregår en migrering over til engelskspråklig litteratur som er uheldig, trist og helt uunngåelig så lenge det norske ebokmarkedet er som det er. Det gjelder å snu dette i tide.

Når dette påpekes av vanlige kunder, blir bokbransjens representanter ganske sure og defensive. Jeg forstår at det aldri er gøy å få kjeft. Jeg forstår at det ikke er så lett. Og jeg forstår at det er vanskelig med endringer, men de kommer uansett, og det kan være fordelaktig å være med når de virkelig får opp fart.
Jeg kan virkelig ikke tro at dere ikke også hører dette fra konsulenter og fagfolk. Noen er det som sitter i møter med dere eller nær dere og sier at dette er som det kommer til å gå. Hvis ikke bør dere skaffe dere nye konsulenter, som ikke stryker dere medhårs for å få dere til å punge ut.
Kanskje noen fra den forhenværende platebransjen er villige til å gi dere noen velmente råd. Det er mange av dem som trenger noe å drive med, også.

Og helt til slutt

Det er ikke sånn at Kindle og Amazon er en ideell eller engang spesielt god løsning.
Jeg har valgt brettet fordi det er det jeg foretrekker, og fordi Amazon har en helt unik forståelse av kundeopplevelsen. De har også enormt utvalg. Og det blir stadig større.
Jeg vil vurdere et androidbasert brett som lar meg appe meg inn i Kindle Store om et godt nok som også kan konkurrere på pris kommer på markedet.
Det er nok ikke så heldig om Amazon kontrollerer hele hallojen. Men det er lett for dem så lenge ingen andre tar ebøker så seriøst som de gjør, eller streber etter å levere en like god kjøpeopplevelse. Nå er Apple sterkere på banen med iBooks, og det skaper konkurranse på en annen måte, som jeg tror vil medføre endringer i hvordan digitale bøker kjøpes og selges over tid.
Amazon gjør også feil, og får pepper for det, men enkelhet, utvalg, pris og en helt overlegen fingerspissfølelse for å levere løsninger man blir glad i på en utspekulert personlig måte berger dem i havn fra det meste.
Gi meg dét.
Bry dere om hvorvidt jeg handler hos dere. La meg handle hos dere som den kunden jeg ér, ikke den kunden dere helst hadde sett jeg var. Det er der dere må legge inn støtet. Det er der dere hanker inn meg og mine penger.

Og slutt å snakke til kundene deres som om de er konsulenter i et internt møte.

Et lite addendum:

Jeg virker nok i overkant opptatt av pris i denne posten. Pris er ett ankepunkt blant mange. Jeg ser at jeg lett kan oppfattes som ekstremt opptatt av lave priser. Det er nok ikke helt tilfelle. I alle fall ikke i den grad det fremstår som her, og jeg kan nok ha vært noe for brutal på hva som er greie priser.
Prisen blir et del av et helhetsbilde hvor ingenting funker. Om andre ting fungerer bedre, så vil prisen føles mindre viktig. Jeg tror ikke en pris på rundt 200,- kroner ville virke avskrekkende på en nyutgivelse om eboka man blir solgt er et fullverdig produkt som leveres en på en smud og tillitvekkende måte.

Jeg ønsker ikke å frata noen levebrødet, minst av alt forfatterne.

Magnetkortmysteriet

18 fredag nov 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 11 Comments

Tags

digikort, ebok, kibano digireader, magnetkort, norli, norsk

Ok, Schönhaug. Hva er du sur for nå? Før var du sur fordi norske forlag lanserte en distribusjonsløsning for ebøker, og nå er du sur fordi en bokhandlerkjede skal lansere et lesebrett? Ærlig talt, hvor negativ er det lov å være?

Ganske.

For de som ikke har lest de gode nyhetene: Norli lanserer en leseplate. For norske bøker! Som skal knyttes opp mot en norsk bokhandel! Den har wifi! Den har e-blekk! Den kan spille av lydbøker!
Og den har — magnetkort.

Magnetkort, sier du kanskje. Hva er nå dét?
Veldig godt spørsmål. Wikipedia sier:

Magnetkort er en type kort som er i stand til å lagre data ved å modifisere magnetismen til små jern-baserte magnetiske partikler på et bånd av magnetisk materiale på kortet. Den magnetiske stripen blir lest ved fysisk kontakt, og ved å skyve over et lesehode. Magnetkort er ofte brukt i bankkort, kredittkort, legitimasjonskort og forskjellige typer billetter.

Bøker skal da altså ikke bare distribueres for nedlasting via internett eller overføring med usb-kabel, men også på såkalte Digikort, et lite magnetkort man fester bakpå plata for å lese boka.
Det finnes allerede et Digikort for lydbøker.
Så det virker kanskje ikke så fjernt.
Men det er det.
Og wifi vil også være tilgjengelig! Så gjør det noe, da?
Ja.

Det som gjør noe, er at det er så jævla mye pes med bokbransjen. De er så spess. De skal på død og liv true kunder inn i en markedsmodell vi på ingen måte passer i, fordi det passer dem. Og de kamuflerer sine hensikter ved å late som om dette er noe det er en etterspørsel etter.

– Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker, og de får nå muligheten til å kjøpe et fysisk produkt. De kan gi også gi Digikortet i gave, sier Caroline Heitmann til digi.no. Hun leder Norli Libris e-handelsavdeling.

Det virker som om Norli Libris har glemt en ørliten detalj når de har kartlagt etterspørselen etter magnetkortløsningen: Det finnes allerede et fysisk produkt for folk som ikke vil laste ned bøker.
De heter papirbøker. Eller, som de aller fleste tenker på dem: Bøker.

Det de vil med dette magnetkortet er selvfølgelig å få folk inn i lekebutikkene sine. Du vet, der hvor de selger Diddl-nøkkelringer og kort med kattunger på.
Og det finnes jo vanvittig mange fordeler med disse Digikortene, utover at man slipper å laste dem ned, og kan gi dem bort i gave, i motsetning til nedlastbare bøker, som man, øh, kan gi bort i gave uten å oppsøke noen butikk. De kan lånes ut på biblioteker. Det kan også både .mobi og .epub. (Man kan trekke fila av brettet etter en gitt tidsperiode.)

Et mulig marked for magnetkortløsningen som har vært nevnt mye på Twitter er kulturtantene. Kvinner i førtiåra med penger å brenne og stor interesse for litteratur.
Jeg kan ikke se noen grunn til at disse skal migrere til leseplate om de uansett skal oppsøke bokhandelen for å kjøpe ei bok.

  • Dette blir dyrt. Selv om man er pengesterk er man vel neppe dum. Plata skal ha en utsalgspris på 1990,- kroner. Det er et betydelig utlegg. Ellers kan vi vel anta at prisen på en nyutgitt bok vil ligge ca. på det samme (eller til og med noe høyere, om de holder seg til tradisjonen) som en papirbok.
  •  Det vil være dårlig utvalg lenge. Norli har per nå avtale med Aschehoug, Gyldendal og Juritzen forlag. De har som mål at alle satsningstitler skal bli tilgjengelige på Digikort. Hvilket vil si at de neppe vil være det til å begynne med, og at man nok kan glemme smalere titler eller eldre utgivelser som ikke er rettighetsreforhandlet med tanke på digitalisering.
  • Om man velger ei annen leseplate kan man ikke lese bøker på Digikort, og da kan man hverken få sådanne i gave eller låne dem på biblioteket. Så her må alle holde styr på hva Kulturtante Bitten har liggende og lade på nattbordet.

Det er min oppriktige mening at de aller fleste som tilhører dette segmentet vil fortsette å kjøpe ting på papir. Et fysisk produkt de må oppsøke bokhandelen for og så oppbevare i sitt hjem.
I likhet med—ja, nettopp.

Jeg tror ikke at å tilføre et ekstra trinn i prosessen er de digitale støttehjulene teknologiengstelige trenger for å migrere til elesning.
Ebokmarkedet, tenker jeg, må bygges på de som er vennlig innstilte til teknologi. Det vil være lite til å begynne med, og bli større etterhvert som det kommer til flere unge lesere, flere titler blir tilgjengelige, prisene blir lavere og brettene blir rimeligere.
Det er ikke som om man kan lansere en løsning nå som kan passe alle. Det virker derfor ganske selvfølgelig å begynne med en som favner dem som faktisk er interesserte og entusiastiske, heller enn å sikte seg inn på en motvillig gruppe.
Og jeg skjønner ikke hvorfor, heller. For disse kjøper jo allerede bøker? De handler inn Anne B. Ragde og Knausgård til det tyter ut av øra på dem.

Hvem er det de så skal utvikle løsninger for?
Meg. Eirik Newth. Jan Omdahl.
Vi vil gjerne lese på brett. Vi leser mye. Vi vil gjerne kjøpe fine ting, vi, men vi vil ikke betale spesiell idiotpris for løsninger vi ikke liker.
Det krever innsats fra deres side, forlag og bokhandlere. Dere må satse. Dere må gjøre noe annet enn det rent symbolske. Nå slipper dere dusteløsninger og sutrer og sier vi saaa jo det når folk ikke vil ha det.

Det må være enkelt å bruke. Det må være lett å få tak i bøkene, og det må være bøker å få tak i. Jeg vil ha dem til min Kindle, for det er plata jeg har, og Norlis er altfor dyr. Bøkene må være rimelige, og kundeopplevelsen må være god.
Dere får ikke en million kunder dagen etter lansering. Det er ingenting som virker sånn. Spesielt ikke når dere legger så ekstremt mye ansvar for at løsningene deres skal funke på kundene.

Jeg håper selvfølgelig ikke at brettet flopper. Jeg vil veldig gjerne at ebokmarkedet her til lands vokser seg stort og sunt og får mer armslag.
Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.
Hva tror dere egentlig skjer når Kulturtante Bitten venner seg til dette lesebrettet, om hun nå skulle skaffe seg et? Tror dere hun fortsetter å gå i bokhandelen for å kjøpe et lite kort i plastpakke? Eller tror dere hun klikker på last ned nå?

Bare en liten ting til…

Det kan vel ikke handle om bare penger?For det kan vel ikke handle om noe mer?

244,-

12 mandag sept 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 18 Comments

Tags

bokskya, ebok, kindle, norsk

Vi her i feltnotater.org tilhører en husholdning på to personer, og disse to personene har hver sin Kindle.

Vår to-kindle-husholdning

En av ulempene med å ha en Kindle er at man som regel tar snarveier. Den er så himla kjekk, og enkel, og lett å bruke, og man leser en masse engelske bøker — one-click-shopping må være en av tidenes mest utspekulerte konsept. (Og det ender liksom ikke der, heller, kombinert med anbefalinger og testkapitler er det egentlig opp og avgjort. Vi tror du vil like denne boken, vil du se om du gjør det? Javisst!)
Det hender jo allikevel at man husker sitt elskede morsmål, og det bittelille (men fremdeles alt for store, gitt) bokmarkedet som eksisterer for vår like lille gruppe, og av den årsak oppsøker ressurser som kan levere litteratur i  språkdrakten en primært tenker i.

Våre bokhyller er mange og velfylte, og som så mange andre moderne mennesker har vi egentlig tenkt at vi ikke skal presse dem ytterligere. Vi leser helst på brett.
Dette er jammen meg ikke så lett å holde seg til hvis man vil lese på norsk. Bokbransjen kan jo gjette vilt på hva som skjer: Kjøper man paperbacken eller lar man være med hele greia?

DRM kan man lett navigere rundt om man så ønsker. Det er kanskje grenselandgrått hva angår lovlighet, men om man har kjøpt boka får man vel lov til å lese den på sin egen leseplate, tenker jeg.
Men si at man har et halvveis brennende ønsker om å lese Chimera av Gert Nygårdshaug, og derfor søker den opp som ebok — er det like ukomplisert å svelge prisen på norske kroner to hundre og førtifire?

Jeg kan bestille denne i innbundet versjon for noen kroner mindre. Jeg kan vente til den kommer i paperback til kroner nittini. Jeg kommer ikke til å gjøre noen av delene.
Et tredje alternativ er å vente til noen av-DRM-er versjonen til disse 244,- voldsomme penger og slenger den ut som torrent. Det fremstår lett som det greieste. Jeg tror ikke på å stjele maten av Nygårdshaugs bord, altså, men det kan jo være andre gjør det.

La oss tenke at de fleste norske bokkjøpere er prisblaserte og dessuten hensynsfulle, fornuftige og oppriktig interessert i den norske bokas fremtid.
Og la oss så se på sammenlignbare titlers pris på Amazon. Som kriterier bruker jeg populær forfatter, nylig utgivelse men begrenset marked.

  • A dance with dragons av George R. R. Martin
    Kindle-versjon kom den tolvte juli i år, bok fem i en lang serie, muligens noe oppsving etter at serien ble tv-drama, $ 13.79. Rundt søttifem til åtti kroner.
  • What it is like to go to war av Karl Marantes
    Halvpopulær forfatter, Amazon Best Books denne måneden, $12.44. Søtti kroner.
  • Against all enemies av Tom Clancy og Peter Telep
    Big name-forfatter, antatt no name-faktisk forfatter, noe ræl de har sausa sammen for å tjene penger, $ 17.24. Cirka en hundrelapp.

Så. Det er sjelden vi betaler mer enn søtti kroner for en bok. Det er klart vi er bortskjemte, men jeg er ikke dum. Jeg mener ikke at Nygårdshaugs bok skal selges for søtti schpenn. Eller en gang hundre.
Mens Amazon kan selge til cirka alle som lever og har hatt engelskundervisning på skolen, er det norske ebokmarkedet avgrenset til de som har norsk som morsmål. Det vil si nordmenn. Som dessuten har en leseplate. Ikke et enormt marked, akkurat.

Men 244,-?
Nei, det kommer altså ikke på tale. Det kommer jeg ikke til å betale, og jeg kommer bare til å la boka ligge der den ligger, klar til å sendes ut til Bokskya fra Bokkilden. Den kommer aldri til meg.

Så hva ville være en fornuftig pris? Hva ville jeg vært villig til å betale?
En billigbok i paperback koster nittini kroner. Jeg kan strekke meg lenger enn dette, siden jeg da betaler for fordelen jeg har ved å kunne bære boka med meg i leseplata. Litt ekstraarbeid gjør jeg ved å (kanskje ulovlig) bryte DRM, men det er min business.

Jeg tror jeg ville vurdert boka mer alvorlig for 144,-. Jeg tror kanskje jeg til og med ville kjøpt den og vært happy. Selv om jeg ikke får prøvekapittel.
Jeg er entusiast, så vi kan trekke fra litt sånn at de som ikke er det også vil kjøpe boka og være fornøyde med det. Da ligger vi på 120,-, som er femti kroner over det en Kindle-eier er vant til å betale, og som jo burde gi rom til at både Nygårdshaug og Cappelen Damm (som brødfør en av mine venner) kan fortsette sin eksistens.

Å ligge på den dobbelte prisen av hva jeg anser som akseptabelt er nok en ganske stor bidragsyter til at det norske ebokmarkedet er så bittelite.
Hvis en bussbillett hadde kostet søtti kroner ville adskillig færre tatt bussen. Det ville hindret Ruter i å tjene penger. At norske forlag ikke ser dette er forbløffende og forstemmende.

#bokskya

04 mandag apr 2011

Posted by Anja in Sporadisk surr

≈ 28 Comments

Tags

bokskya, drm, ebok, kindle

Første gang jeg leste om Bokskya trodde jeg at det skulle uttales cirka «Båkkskija» eller «Båkkskaja» og tenkte at det var da veldig til avantgardistisk tilnærming til ebokmarkedet, gitt.
Det hadde jeg forsåvidt aldeles rett i, men man kan flytte trykket til første stavelse og få en slags mening i ordet, om ikke annet. (Ei sky, skya, antar jeg. Jeg ville vel sagt en sky, skyen, men jeg respekterer at det som er et hannkjønnsord for meg er mitt medmenneskes hunnkjønnsord.)

Bokskya er da altså bokbransjens distribusjonsløsning. Det vil si det er en æpps til å ha på sin iPad, iPhone, GTab, HTC eller hva du nå måtte slite med av digital leseanordning. Tanken bak er at bokbransjen skal ha den samme grad av kontroll over bokmarkedet som de har når du må gå og kjøpe en papirbok i bokhandelen, selv om det ikke presenteres slik på hjemmesiden.
Egentlig er det en slags galleri-app, som kan laste ned bøkene du har kjøpt og plassere dem i en virtuell hylle, og en work-around for alle brukerne som er utestengt fra norske DRM-belagte ebøker (for eksempel fordi iPaden ikke støtter ADE).

For å bruke Bokskya trenger du følgende:

  • En eller annen digital leseanordning som har–
  • – En browser som leser HTML5
  • Konto hos en av bokhandlerne som har avtale med den norske bokdatabasen
    (Ark, Norli, digitalbok.no, Bokkilden, Bokklubben, Libris, Studia, Akademika, Haugen Bok. I skrivende stund har hele seks av disse faktisk fått løsningen opp å gå, med kun et års tid på å forberede seg. Godt jobba.)
  • Konto hos Bokskya som din konto hos bokhandleren eller bokhandlerne kan knyttes opp mot
  • Bokskya-appen
  • En PC eller Mac som du kan bruke når du skal bestille ebøkene dine
  • Kredittkort/debitkort med VISA-del
  • Kodebrikke fra nettbanken
  • Den ganske sjeldne evnen til å ikke gå bananas av frustrasjon når du skal logge inn via BankID i Java for å taste inn fødselsnummer, pinkode og personlig passord hver gang du kjøper noe som helst som skal bli verified by VISA
  • Total oversikt over hvem som har gitt ut boken du leter etter og hvilke avtaler forfatteren har med sitt forlag og forlaget har med sine forhandlere og distributører
  • Ganske mye flaks (den totale mengden bøker i Bokbasen som «gjør alle bøkene tilgjengelig!» er færre enn to tusen titler, og de fleste av dem er riktig, riktig gamle).

Jeg har en iPhone. I dag, da Bokskya ble lansert, testet jeg tilbudet med denne. Det gikk slik for seg:

Jeg opprettet en konto på Bokskya (etter å ha vadet gjennom tonnevis av slurvete tekst med ubehjelpelig grammatikk og manglende korrektur, samt fått feilmelding de tre første gangene), og ble tatt rett til en side hvor man kan redigere sin profil. Det var ingen måte å komme seg vekk fra denne siden på uten å redigere URL-en manuelt, selv om jeg ikke testet å trykke på alle knappene. Det var en Bokskya-logo oppe i hjørnet, men denne var ikke klikkbar. Dette er nok dog en liten tøyseklage, for egentlig er det ingen verdens ting å gjøre på Bokskya-siden utover å registrere kontoen sin.
Hvis man trenger hjelp skal man nemlig henvende seg til bokhandelen man handler hos, og på www.bokskya.no fikk jeg litt inntrykk av at det var ønskelig at man gjorde dette per epost eller telefon.
Etter å ha opprettet konto lastet jeg ned HTML5-appen til telefonen min. Den var jo relativt uspennende uten bøker i, så jeg gikk hen til digitalbok.no hvor jeg allerede hadde konto (dette er Tanums ebokhandel). Der har jeg noen få ebøker liggende på Mine Sider, men jeg fant på ingen måte ut hvordan i alle dager man kunne få knyttet kontoen sin opp mot appen.

På cirka dette tidspunktet begynner jeg å føle trang til å klargjøre at jeg aldeles ikke bebreider utviklerne bak Bokskya for at denne virker å være helt meningsløs. Dagens helt var @rudolfsen, som tok kritikk på en konstruktiv måte uansett hvor sur og gretten man var, og også kunne opplyse om at grunnen til at jeg ikke fant ut av hvordan jeg skulle knytte digitalbok-kontoen min opp mot min fjonge nye app var at, hm, digitalbok.no var visst ikke helt der.

Neivel. Jeg var ganske bestemt på å delta i den norske ebokrevolusjonen, så jeg opprettet konto på Bokkilden, fant Bokskya-koblingen der og kjøpte så en bok som gjorde det den skulle — dukket opp i appen straks jeg hadde trykket oppdater.
Etter dette hang appen i en fem minutters tid, men hoppet så videre til å faktisk vise innholdet i min nyinnkjøpte norske digitalroman.
Kun halvannen time etter at jeg begynte min utforskning, var jeg klar til å lese en bok!

Jeg har noen merknader:

  • Det kan være fint å få lov til å bla begge veier. Jeg måtte restarte appen (dvs. stanse den i multitaskingbaren og starte den helt på nytt) noen ganger før jeg kunne dette.
  • På min iPhone kan man ikke «bla» ved å sveipe, kun tappe for å komme videre eller tilbake. Siden man også må tappe for å få opp menyen øverst (som er skjult mens man leser), føltes det teit.
  • Skjermen er tjokkfull av tekst! Jeg synes ikke den skal dynges ned av metadata, men litt rom og luft er ikke et onde. Selv om man kan redigere størrelsen på teksten på en fin måte kunne det være ålreit å ha en slags liten stedsangivelse eller paginering øverst eller nederst og en stripe hvitt bare for å letne leseopplevelsen.
  • Ingenting er klikkbart eller tappbart eller sveipbart! Ikke noe. Jeg kan ikke sette fingertuppen på forfatterens navn for å søke etter andre verk han eller hun har tilgjengelig som ebok. Jeg kan ikke slå opp ord. Jeg kan ikke legge inn egne notater eller bokmerker på annet enn side. Dette er funksjonalitet jeg er vant til og forventer.
  • Jeg kan i det hele tatt ikke gjøre noe som helst i appen utover å lese boka jeg har lastet ned rett fra bokhandleren. Jeg kan ikke browse, søke eller få anbefalinger, følge med på forlagets utgivelser, finne annet i samme genre…

Til sammenligning har jeg en Kindle fra Amazon, som også er en distribusjonsløsning med kraftig DRM og sterke begrensninger på hva du kan gjøre med bøkene du har kjøpt for å ha på leseplata.
(I motsetning til norske ebøker har Amazon sin egen DRM, norske forlag bruker Adobe Digital Editions. Jeg har egentlig ikke tenkt å si så mye om det, men vil gjerne understreke at jeg er kjøpevillig. Jeg leser ikke nok norske bøker til å kunne forsvare innkjøp av ytterligere en leseplate, spesielt tatt i betraktning at de fleste er veldig dyre i forhold til Kindle-en, men jeg kjøper gjerne bøker for å lese på telefonen eller ev. på en iPad om jeg skulle finne på å skaffe meg det.)

Her er prosessen jeg måtte gjennom da jeg fikk min Kindle:

  • Jeg åpnet pakka og skrudde lesebrettet på.
  • Jeg koblet Kindle-en mot min Amazon-konto og skrudde på one-click-shopping med kredittkortet som allerede lå i kontoen min og som aldri er blitt verified by VISA såvidt jeg kan erindre.
  • Jeg surfet omkring på Amazons Kindle Store, i brettet, og klikket «buy» på det jeg ville ha.
  • Boka ble levert til leseplata på noen sekunder.

Jeg anslår at jeg brukte rundt fem minutter med utpakking.

Siden den gang har jeg lastet ned prøvekapitler hvis jeg har vært usikker på om jeg ønsket meg en bok, kjøpt mange bøker fra lista med anbefalinger de er så greie å utstyre meg med, søkt forfatterspesifikt, forlagsspesifikt og seriespesifikt, søkt på tilfeldige temaer jeg kunne tenke meg å lese om, lagret notater, bokmerket, hoppet frem og tilbake mellom bøker i ett kjør og slått opp ord i den medfølgende ordboken. Jeg har også kjøpt bøker i andre ebokhandler, for eksempel Webscriptions, som jeg har en hel drøss med muligheter til å få overført til plata med varierende grader av wahey-magisk.
Jeg kan maile boka til to forskjellige mailadresser, en som leverer via 3G (og som derfor er avgiftsbelagt) og en som leverer via WiFi (og er gratis). Jeg kan dra boka over fra HD-en på Mac-en. Jeg kan browse i Dropbox-en min med nettleseren i Kindle-en og installere bokfila automatisk derfra.
Jeg har til og med lånt bøker av folk jeg ikke kjenner.

Jeg har også en Kindle-app på telefonen min og en på Macbook-en. Alle husker hvor jeg er i alle bøker jeg har oppe og har tilgang på mine arkiverte bøker.

Helt rettferdig er selvsagt ikke sammenligningen, fordi Bokskya ikke er ment å være en Kindle. Men det som jeg oppfatter som problematisk er at det er en Kindle jeg tror de fleste vil ha — alt på ett sted, bredt utvalg og enkelhet.
Bryr jeg meg, som leser, om hvilket forlag Gunnhild Øyehaug gis ut på? Nei. Jeg vil søke på «Vente Blinke» og bli tilbudt å laste den ned pronto. Hvis han som anbefalte den til meg er en jeg av og til kræsjer litt med smaksmessig vil jeg laste ned et kapittel for å se om jeg har lyst til å lese hele. Jeg vil at noen skal spørre om hei, jeg ser du leser dette, har du lest noe av søstra til Kristin? Jeg vil kunne søke på DRM-frie bøker også, men det er bare fordi jeg har Kindle.
Jeg vil ikke bla meg gjennom bokomtaler for en bok jeg allerede har kjøpt.
Jeg vil ikke kjeftes på av Norli-ansatte fordi jeg ikke forstår produktet de har lansert og derfor ikke vil ha det. Posten jeg peker til her er slettet (det var vel ikke så lurt, Norli!) men kan selvfølgelig fremdeles leses.

Jeg forstår utmerket godt at det kan være overkill å utvikle et eget lesebrett for norske bøker, og jeg er også helt villig til å betale mer for bøker på norsk enn på engelsk, siden vårt marked er så mye mindre. Men bøkene må være tilgjengelige, og tilgjengelige på en måte som ikke krever at jeg anstrenger meg for mye.
Nå tenker jeg at bokbransjen motarbeider hele ebokmarkedet, de gjør det uattraktivt ved å  levere en lite smidig, overdrevent tungdreven og komplisert løsning, og at de er strålende fornøyd med at ikke en sjel seriøst vurderer å migrere sin norske boksamling til leseplate, primært fordi dette ikke er mulig.  Dette er en strategi mange kulturaktører har valgt, og den har ikke i fortiden slått så godt ut.

Beklageligvis er det slik at jeg, som en ganske vanlig forbruker, ikke har den helt gedigne innsikten i hvordan den norske forlagsbransjen fungerer. Heldigvis er det mange som har det, og de uttaler seg også på internett.
Jeg anbefaler Eirik Newths innlegg om Bokskya-lanseringen som er mer grundig enn min lille anekdote over, og også NRKBetas gjennomgang. Dagbladet har både testet og kommentert.
Vidar Kvalshaug er løsningsorientert i Aftenposten.

♣ Notater om

amazon anmeldelse apple billig moro bok bokskya dfw digikort DN dokumentar drm ebok engelsk essays evangelisme fakta fashion ida zachariassen sagberg infinite jest jon ronson kibano digireader kindle knust kundeperspektivet magnetkort mary roach norli norsk noveller pixar pris romaner simon winchester steve jobs tips

♣ Søk

♣ RSS-strømmer

  • RSS - Innlegg
  • RSS - Kommentarer

Feltnotater.org

  • Om meg
  • Kolofon

Min urbane familie

  • Ajja
  • Bilder og bokstaver
  • Christine Krieg
  • Frem fra skyggene
  • Hverdagsknips
  • Lost Message
  • Pudderkvastrabagast
  • Uegnet for lesning

Internetten

  • Aftenkampen
  • Alt slags ljos
  • Andedammen
  • Aslaks røyklegging
  • Eiriks forfatterblogg
  • Hjorthen
  • NRK Beta

Twitter

  • Forsøkt å kjøpe ny kjole. #bøffel #moskus #neshorn #flodhest #elefant #villsvin #kjempepanda * 2 hours ago
  • Skal sykdommer liksom konkurrere om å være verst? Er det premiering? * 22 hours ago
  • Når min svigerfamilie inviterer til 85-årslag som ALLE MÅ KOMME PÅ? En uke i forveien. Jo, takk. Jeg har aldri NOEN planer. * 1 day ago
  • Jeg er jammen meg blitt gammel de siste årene. http://t.co/xoSVmS5gHl * 1 day ago

Feltnotater.org drives av WordPress, kaffe og Anja Regine Schönhaug. © 2010, 2011, 2012.
Se for all del den fascinerende kolofon for flere opplysninger.