Magnetkortmysteriet

Ok, Schönhaug. Hva er du sur for nå? Før var du sur fordi norske forlag lanserte en distribusjonsløsning for ebøker, og nå er du sur fordi en bokhandlerkjede skal lansere et lesebrett? Ærlig talt, hvor negativ er det lov å være?

Ganske.

For de som ikke har lest de gode nyhetene: Norli lanserer en leseplate. For norske bøker! Som skal knyttes opp mot en norsk bokhandel! Den har wifi! Den har e-blekk! Den kan spille av lydbøker!
Og den har — magnetkort.

Magnetkort, sier du kanskje. Hva er nå dét?
Veldig godt spørsmål. Wikipedia sier:

Magnetkort er en type kort som er i stand til å lagre data ved å modifisere magnetismen til små jern-baserte magnetiske partikler på et bånd av magnetisk materiale på kortet. Den magnetiske stripen blir lest ved fysisk kontakt, og ved å skyve over et lesehode. Magnetkort er ofte brukt i bankkort, kredittkort, legitimasjonskort og forskjellige typer billetter.

Bøker skal da altså ikke bare distribueres for nedlasting via internett eller overføring med usb-kabel, men også på såkalte Digikort, et lite magnetkort man fester bakpå plata for å lese boka.
Det finnes allerede et Digikort for lydbøker.
Så det virker kanskje ikke så fjernt.
Men det er det.
Og wifi vil også være tilgjengelig! Så gjør det noe, da?
Ja.

Det som gjør noe, er at det er så jævla mye pes med bokbransjen. De er så spess. De skal på død og liv true kunder inn i en markedsmodell vi på ingen måte passer i, fordi det passer dem. Og de kamuflerer sine hensikter ved å late som om dette er noe det er en etterspørsel etter.

– Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker, og de får nå muligheten til å kjøpe et fysisk produkt. De kan gi også gi Digikortet i gave, sier Caroline Heitmann til digi.no. Hun leder Norli Libris e-handelsavdeling.

Det virker som om Norli Libris har glemt en ørliten detalj når de har kartlagt etterspørselen etter magnetkortløsningen: Det finnes allerede et fysisk produkt for folk som ikke vil laste ned bøker.
De heter papirbøker. Eller, som de aller fleste tenker på dem: Bøker.

Det de vil med dette magnetkortet er selvfølgelig å få folk inn i lekebutikkene sine. Du vet, der hvor de selger Diddl-nøkkelringer og kort med kattunger på.
Og det finnes jo vanvittig mange fordeler med disse Digikortene, utover at man slipper å laste dem ned, og kan gi dem bort i gave, i motsetning til nedlastbare bøker, som man, øh, kan gi bort i gave uten å oppsøke noen butikk. De kan lånes ut på biblioteker. Det kan også både .mobi og .epub. (Man kan trekke fila av brettet etter en gitt tidsperiode.)

Et mulig marked for magnetkortløsningen som har vært nevnt mye på Twitter er kulturtantene. Kvinner i førtiåra med penger å brenne og stor interesse for litteratur.
Jeg kan ikke se noen grunn til at disse skal migrere til leseplate om de uansett skal oppsøke bokhandelen for å kjøpe ei bok.

  • Dette blir dyrt. Selv om man er pengesterk er man vel neppe dum. Plata skal ha en utsalgspris på 1990,- kroner. Det er et betydelig utlegg. Ellers kan vi vel anta at prisen på en nyutgitt bok vil ligge ca. på det samme (eller til og med noe høyere, om de holder seg til tradisjonen) som en papirbok.
  •  Det vil være dårlig utvalg lenge. Norli har per nå avtale med Aschehoug, Gyldendal og Juritzen forlag. De har som mål at alle satsningstitler skal bli tilgjengelige på Digikort. Hvilket vil si at de neppe vil være det til å begynne med, og at man nok kan glemme smalere titler eller eldre utgivelser som ikke er rettighetsreforhandlet med tanke på digitalisering.
  • Om man velger ei annen leseplate kan man ikke lese bøker på Digikort, og da kan man hverken få sådanne i gave eller låne dem på biblioteket. Så her må alle holde styr på hva Kulturtante Bitten har liggende og lade på nattbordet.

Det er min oppriktige mening at de aller fleste som tilhører dette segmentet vil fortsette å kjøpe ting på papir. Et fysisk produkt de må oppsøke bokhandelen for og så oppbevare i sitt hjem.
I likhet med—ja, nettopp.

Jeg tror ikke at å tilføre et ekstra trinn i prosessen er de digitale støttehjulene teknologiengstelige trenger for å migrere til elesning.
Ebokmarkedet, tenker jeg, må bygges på de som er vennlig innstilte til teknologi. Det vil være lite til å begynne med, og bli større etterhvert som det kommer til flere unge lesere, flere titler blir tilgjengelige, prisene blir lavere og brettene blir rimeligere.
Det er ikke som om man kan lansere en løsning nå som kan passe alle. Det virker derfor ganske selvfølgelig å begynne med en som favner dem som faktisk er interesserte og entusiastiske, heller enn å sikte seg inn på en motvillig gruppe.
Og jeg skjønner ikke hvorfor, heller. For disse kjøper jo allerede bøker? De handler inn Anne B. Ragde og Knausgård til det tyter ut av øra på dem.

Hvem er det de så skal utvikle løsninger for?
Meg. Eirik Newth. Jan Omdahl.
Vi vil gjerne lese på brett. Vi leser mye. Vi vil gjerne kjøpe fine ting, vi, men vi vil ikke betale spesiell idiotpris for løsninger vi ikke liker.
Det krever innsats fra deres side, forlag og bokhandlere. Dere må satse. Dere må gjøre noe annet enn det rent symbolske. Nå slipper dere dusteløsninger og sutrer og sier vi saaa jo det når folk ikke vil ha det.

Det må være enkelt å bruke. Det må være lett å få tak i bøkene, og det må være bøker å få tak i. Jeg vil ha dem til min Kindle, for det er plata jeg har, og Norlis er altfor dyr. Bøkene må være rimelige, og kundeopplevelsen må være god.
Dere får ikke en million kunder dagen etter lansering. Det er ingenting som virker sånn. Spesielt ikke når dere legger så ekstremt mye ansvar for at løsningene deres skal funke på kundene.

Jeg håper selvfølgelig ikke at brettet flopper. Jeg vil veldig gjerne at ebokmarkedet her til lands vokser seg stort og sunt og får mer armslag.
Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.
Hva tror dere egentlig skjer når Kulturtante Bitten venner seg til dette lesebrettet, om hun nå skulle skaffe seg et? Tror dere hun fortsetter å gå i bokhandelen for å kjøpe et lite kort i plastpakke? Eller tror dere hun klikker på last ned nå?

Bare en liten ting til…

Det kan vel ikke handle om bare penger?For det kan vel ikke handle om noe mer?

11 thoughts on “Magnetkortmysteriet

  1. Jeg river meg i håret og gremmes etter å ha lest om dette i går. Det verste er at de påstår at dette blir fint for bibliotekene. Jeg som jobber på et, kan ikke se for meg noe verre. Her har vi jobbet i flere år med å kunne låne ut e-bøker fra uavhengige forlag, i et brukervennlig format som kan leses på alle typer dingser. Så kommer de å tilbyr et helt låst brett, med håpløs gammel teknologi og dyre løsninger som bare gavner bokhandlerne. De kunne i det minste spurt kundene sine om hva de ønsket seg.

    • Jeg er glad for at noen fra bibliotekene er enige. På Twitter har jeg sett bibliotekarer som mener dette kunne være greia. Dumt å knytte biblioteklån opp mot et spesifikt brett, jeg er enig.

  2. Støtter kollega Mildrid! Det er ikke dette vi ønsker i bibliotekene. E-boklån må foregå via nett. Å gjøre bibliotekene til en fysisk møteplass også i framtida handler om helt andre ting. Bl.a debatter om litteraturopplevelser, forfattertreff, veiledning i bokvalg, hjelp til å finne fagstoff og mye, mye annet spennende.

  3. Og den norske bokbransjen fortsetter med innovative måter for å hindre meg i å betale for et produkt fra dem jeg gjerne vil ha, bøker fra norske forfattere på norsk. På Kindle. Evt. for iPad (og nei, Bokskya teller ikke ettersom det er mer behagelig å gå til tannlegen enn å kjøpe en bok som kan lastes opp der).

    Jeg skjønner godt at det ikke er bare bare å gjøre forretninger med Amazon. Det er særnorske begrensinger som gjør seg gjeldende (størrelsen på markedet, kostnader mm).

    Men sånn i teorien, hva kunne vi tenkt å betale for en ny norsk bok på Amazon Kindle?

    • 120,- spenn, ca? Kindleformat MÅ ikke selges via Amazon. For eksempel Webscription har en helt annen løsning og selger bøker til Kindle. Jeg har kjøpt derfra og det gikk knirkefritt. Dét kunne jo være en løsning for norske forlag og bokhandlere. Da binder de seg heller ikke til et spesifikt brett eller format, men kan selge f.eks. hver bok i tre formater.
      Webscription selger .mobi- og .prc.format til Kindle og .epub til iPad og Sony Reader osv.

      Jeg ønsker meg egentlig en slik aktør, merker jeg, som kommer til utenfra. Som Amazon eller Webscription. Alle som handler med bøker i Norge virker å være helt blinde for hva kundene ønsker seg.

      • Jau. Personlig kunne jeg akseptert 200 for helt nye bøker som går ned til 100 når de har vært ute på markedet en stund.

        Men så lenge den norske bokbransjen er organisert som den er nå i dag, så er det bare å legge de drømmene på is.

        Webscription ser jo grei ut, selv om det er et lite minus at den ikke er bygd inn i lesebrettets butikk IMHO. Tror det er viktig.

        • Jeg tror at på lengre sikt så vil vi se androidbaserte brett som Fire også med e-ink, hvor en bokhandel som Webscription kan appe seg inn.
          Det er et tidlig marked, og kommer til å utvikle seg, får vi håpe. Sånn som det er nå, hvor Apple og Amazon ruler streeten, er ikke så bra, men de har en så utprega fingerspissfølelse for kundeopplevelsen at vi ikke har så mye å klage på.

  4. Pingback: En iPod med påklistret kassettspiller | Eiriks forfatterblogg

  5. Pingback: I am legion | Feltnotater

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>